< Salomos Ordsprog 2 >
1 Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig,
Mofavre'nimoke, Nagri kema antahinka kasegenima eri kagu'afi nentenka,
2 så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen,
knare antahintahire kagesa neminka, kagu tumokareti hunka ama' antahi'zana e'nerinka,
3 ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden,
kagrama knare'zane havizanema refko hu antahintahigu'ene, ama' antahizanku'ma kezama netinka,
4 dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter,
silvagu'ma hiankna hunka knare antahizankura nehakrenka, marerisa zantami frakinte'nea zanku hakreankna hunka hakresunka,
5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
Ra Anumzamofoma kore hunteno agoragama manizana keama nehunka, Anumzamofo antahi'zana hakrenka erifore hugahane.
6 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand,
Na'ankure Ra Anumzamo'a knare antahiza neramigeno, Agri agipinti antahi'zane, antahi ama'ma huzamofo kea ne-e.
7 og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig,
Fatgo vahe'mofona knare antahiza ante avitenenteno, makazampima mani fatgoma huno mania vahe'mofona, Agra hanko zamigna nehie.
8 han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei.
Na'ankure Agrake fatgo vahe'mokizmia kama vano hu'zazmifina kegava nehuno, zamagu tumoteti hu'za amage'ma antaza nagara kavu'za zamifina zamagu nevazie.
9 Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.
Ana nehunka fatgo avu'avazane, fatgo huno ke refkohu avu'ava ene, maka vahe'ma mago avamente avu'ava'ma hunte'zana antahi ankeregahane.
10 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel;
Na'ankure knare antahintahimo kagu'afi unefrenigeno, antahi'zamo'a, kazeri muse hugahie.
11 eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig,
Knare antahizamo'a kva hugante'nenigeno, ama' antahintahimo'a kaguvazigahie.
12 for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale,
Knare antahizamo'a kefo avu'avaza'ma nehu'za, akrehe krehe zmageru'ma neraza vahepintira, kaza huno kagu'vazigahie.
13 fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier,
Iza'o fatgo avu'avamofo kama atremo'a, hani avu'avamofo kampi nevie.
14 som gleder sig ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger,
Iza'o knare osu avu'ava'ma musema huno nehuno, akrehe krehe kefo avu'avazankuma muse nehimo'a,
15 som går på krokete stier og følger vrange veier.
kama vu'zama'amo fatgo osu'neankino, havige vahe manine.
16 Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,
Arumofo a'mo monko'za huno vano nehania a'mo, nagrane eno huno kazeri savri hu'naku hanianagi, ana knare antahintahi'zamo'a kahokeno kaguvazigahie.
17 som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;
Ana a'mo nevena netreno, kahefazniare Anumzamofo avure'ma huhagerafina'a huvempa kea amefi hunemie.
18 for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;
Na'ankure ana a'mofo nompima ufre'sanana, fri vahe'mokizmi kumate vu'nea kampi vugahane.
19 de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.
Agrite'ma vimo'a eteno omeno, knare asimu eri kana onkegahie.
20 Visdommen skal hjelpe dig til å vandre på de godes vei og holde dig på de rettferdiges stier;
E'ina hu'negu knare vahe'mo'ma nevia kante nevunka, fatgo avu'ava'ma nehia vahe'mofo kante vugahane.
21 for de opriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det,
Na'ankure hazenkezmi omane vahe'mo'za ana moparera nemani'nesage'za, maka zampima mani fatgoma nehaza vahe'mo'za ana mopare manigahaze.
22 men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.
Hianagi kefo avu'ava'ma nehaza vahe'mokizmia ana mopafintira zamazu hunetreno, fatgoma hu'za omanisaza vahera zamahe fanane hugahie.