Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Zviri nani kuva murombo ane mafambiro akarurama, pane benzi rine muromo wakatsauka.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
Hazvibatsiri kushingaira usina zivo, kana kukurumidza uchizorasika nzira.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
Upenzi hwomunhu hunoparadza upenyu hwake, asi mwoyo wake unotsamwira Jehovha.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Pfuma inouyisa shamwari zhinji, asi murombo anosiyiwa neshamwari dzake.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
Chapupu chenhema hachingaregi kurangwa, uye uyo anodurura manyepo haangaregedzwi.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Vazhinji vanotsvaka nyasha kumutongi, uye mumwe nomumwe ishamwari yomunhu anopa zvipo.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
Murombo anoraswa nehama dzake dzose, kuzoti shamwari dzake, dzinomunzvenga zvakadii! Kunyange akavatevera achidemba kwazvo havangawanikwi.
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
Uyo anowana uchenjeri anoda upenyu hwake; uye anochengeta kunzwisisa anobudirira.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
Chapupu chenhema hachingaregi kurangwa, uye uyo anodurura manyepo achaparara.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Hazvina kufanira kuti benzi rigarike, ko, zvakanyanya kuipa sei kuti muranda atonge machinda!
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
Uchenjeri hwomunhu hunomupa mwoyo murefu; kukudzwa kwake ndiko kukanganwira kudarika kwomumwe.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
Kutsamwa kwamambo kwakafanana nokuomba kweshumba, asi nyasha dzake dzakaita sedova pauswa.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
Mwanakomana benzi ndiko kuparara kwababa vake, uye mukadzi anokakavara akafanana nemvura inoramba ichingodonha.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
Dzimba nepfuma inhaka inobva kuvabereki, asi mukadzi akanaka anobva kuna Jehovha.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Usimbe hunouyisa hope dzakadzama, uye munhu asingashandi achafa nenzara.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
Uyo anoteerera kurayira anochengetedza upenyu hwake, asi uyo asina hanya nenzira dzake achafa.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Uyo anonzwira varombo tsitsi anopa kuna Jehovha, uye achamupa mubayiro wezvaakaita.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Ranga mwanakomana wako, nokuti mukuranga ndimo mune tariro; usava nechikamu pakuparadzwa kwake.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
Munhu ane hasha zvikuru anofanira kuripa mhosva yake; kana ukamununura, unofanira kuzomununurazve.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Teerera zano ugamuchire kurayirwa, uye pakupedzisira uchava wakachenjera.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Mune urongwa huzhinji mumwoyo momunhu, asi kuda kwaJehovha ndiko kunobudirira.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
Chinodiwa nomunhu rudo rusingagumi; zviri nani kuva murombo pano kuva murevi wenhema.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
Kutya Jehovha kunotungamirira kuupenyu: Ipapo munhu achazorora zvakanaka, asingawirwi nedambudziko.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
Simbe inoisa ruoko rwayo mundiro; igotadza kunyange kurwudzosa kumuromo wayo!
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Rova museki, ipapo vasina mano vachadzidzawo ungwaru; tsiura munhu ane njere, ipapo achawana zivo.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Uyo anobira baba vake uye achidzinga mai vake mwanakomana anonyadzisa.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
Mwanakomana wangu, ukasateerera kurayirwa, uchatsauka kubva pamashoko oruzivo.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
Chapupu chakaipa chinoseka kururamisira, uye muromo womunhu akaipa unomedza zvakaipa.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Kurangwa kwakagadzirirwa vaseki, uye kurohwa misana yamapenzi.
