Salomos Ordsprog 19

1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

Siromah koji hodi u bezazlenosti svojoj bolji je nego opaki usnama svojim, koji je bezuman.

2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

Kad je duša bez znanja, nije dobro; i ko je brzijeh nogu, spotièe se.

3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

Ludost èovjeèija prevraæa put njegov, a srce se njegovo gnjevi na Gospoda.

4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

Bogatstvo pribavlja mnogo prijatelja, a siromaha ostavlja prijatelj njegov.

5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

Lažan svjedok neæe ostati bez kara, i ko govori laž, neæe uteæi.

6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

Mnogi ugaðaju knezu, i svak je prijatelj èovjeku podatljivu.

7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

Na siromaha mrze sva braæa njegova, još više se prijatelji njegovi udaljuju od njega; vièe za njima, ali ih nema.

8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

Ko pribavlja razum, ljubi dušu svoju; i ko pazi na mudrost, naæi æe dobro.

9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

Svjedok lažan neæe ostati bez kara, i ko govori laž, poginuæe.

10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

Ne dolikuju bezumnom miline, ni sluzi da vlada knezovima.

11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

Razum zadržava èovjeka od gnjeva, i èast mu je mimoiæi krivicu.

12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

Careva je srdnja kao rika mladoga lava, i ljubav je njegova kao rosa travi.

13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

Bezuman je sin muka ocu svojemu, i svadljivost ženina neprestano prokisivanje.

14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

Kuæa i imanje našljeðuje se od otaca; a od Gospoda je razumna žena.

15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

Lijenost navodi tvrd san, i nemarljiva duša gladovaæe.

16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

Ko drži zapovijesti, èuva dušu svoju; a ko ne mari za putove svoje, poginuæe.

17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

Gospodu pozaima ko poklanja siromahu, i platiæe mu za dobro njegovo.

18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

Karaj sina svojega dokle ima nadanja, i na pogibao njegovu da ne prašta duša tvoja.

19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

Velik gnjev pokazuj kad praštaš kar, i kad oprostiš, poslije veæma pokaraj.

20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

Slušaj svjet i primaj nastavu, da poslije budeš mudar.

21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

Mnogo ima misli u srcu èovjeèijem, ali što Gospod naumi ono æe ostati.

22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

Želja èovjeku treba da je da èini milost, a bolji je siromah nego laža.

23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

Strah je Gospodnji na život; u koga je on, boravi sit, niti ga pohodi zlo.

24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

Ljenivac krije ruku svoju u njedra, ni k ustima svojim ne prinosi je.

25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

Udri potsmjevaèa da ludi omudra, i razumnoga nakaraj da razumije nauku.

26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

Sin sramotan i prijekoran upropašæuje oca i odgoni mater.

27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

Nemoj, sine, slušati nauke koja odvodi od rijeèi razumnijeh.

28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

Nevaljao svjedok potsmijeva se pravdi, i usta bezbožnièka proždiru nepravdu.

29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

Gotovi su potsmjevaèima sudovi i bezumnicima boj na leða.