Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Melhor é o pobre que anda em sua honestidade do que o perverso de lábios e tolo.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
E não é bom a alma sem conhecimento; e quem tem pés apressados comete erros.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
A loucura do homem perverte seu caminho; e seu coração se ira contra o SENHOR.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
A riqueza faz ganhar muitos amigos; mas ao pobre, até seu amigo o abandona.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
A falsa testemunha não ficará impune; e quem fala mentiras não escapará.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Muitos suplicam perante o príncipe; e todos querem ser amigos daquele que dá presentes.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
Todos os irmãos do pobre o odeiam; ainda mais seus amigos se afastam dele; ele corre atrás deles com palavras, mas eles nada lhe [respondem].
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
Quem adquire entendimento ama sua alma; quem guarda a prudência encontrará o bem.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
A falsa testemunha não ficará impune; e quem fala mentiras perecerá.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
O luxo não é adequado ao tolo; muito menos ao servo dominar sobre príncipes.
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
A prudência do homem retém sua ira; e sua glória é ignorar a ofensa.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
A fúria do rei é como o rugido de um leão; mas seu favor é como orvalho sobre a erva.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
O filho tolo é uma desgraça ao seu pai; e brigas da esposa são [como] uma goteira duradoura.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
A casa e as riquezas são a herança dos pais; porém a mulher prudente [vem] do SENHOR.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
A preguiça faz cair num sono profundo; e a alma desocupada passará fome.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
Quem guarda o mandamento cuida de sua alma; e quem despreza seus caminhos morrerá.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Quem faz misericórdia ao pobre empresta ao SENHOR; e ele lhe pagará sua recompensa.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Castiga a teu filho enquanto há esperança; mas não levantes tua alma para o matar.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
Aquele que tem grande irá será punido; porque se tu [o] livrares, terás de fazer o mesmo de novo.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Ouve o conselho, e recebe a disciplina; para que sejas sábio nos teus últimos [dias].
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Há muitos pensamentos no coração do homem; porém o conselho do SENHOR prevalecerá.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
O que se deseja do homem [é] sua bondade; porém o pobre é melhor do que o homem mentiroso.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
O temor ao SENHOR [encaminha] para a vida; aquele que [o tem] habitará satisfeito, nem mal algum o visitará.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
O preguiçoso põe sua mão no prato, e nem sequer a leva de volta à boca.
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Fere ao zombador, e o ingênuo será precavido; e repreende ao prudente, e ele aprenderá conhecimento.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Aquele que prejudica ao pai [ou] afugenta a mãe é filho causador de vergonha e de desgraça.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
Filho meu, deixa de ouvir a instrução, [então] te desviarás das palavras de conhecimento.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
A má testemunha escarnece do juízo; e a boca dos perversos engole injustiça.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Julgamentos estão preparados para zombadores, e açoites para as costas dos tolos.
