Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Melior est pauper qui ambulat in simplicitate sua quam dives torquens labia sua, et insipiens.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
Ubi non est scientia animæ, non est bonum, et qui festinus est pedibus offendet.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
Stultitia hominis supplantat gressus ejus, et contra Deum fervet animo suo.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Divitiæ addunt amicos plurimos; a paupere autem et hi quos habuit separantur.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
Testis falsus non erit impunitus, et qui mendacia loquitur non effugiet.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Multi colunt personam potentis, et amici sunt dona tribuentis.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
Fratres hominis pauperis oderunt eum; insuper et amici procul recesserunt ab eo. Qui tantum verba sectatur nihil habebit;
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
qui autem possessor est mentis diligit animam suam, et custos prudentiæ inveniet bona.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
Falsus testis non erit impunitus, et qui loquitur mendacia peribit.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Non decent stultum deliciæ, nec servum dominari principibus.
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
Doctrina viri per patientiam noscitur, et gloria ejus est iniqua prætergredi.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
Sicut fremitus leonis, ita et regis ira, et sicut ros super herbam, ita et hilaritas ejus.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
Dolor patris filius stultus, et tecta jugiter perstillantia litigiosa mulier.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
Domus et divitiæ dantur a parentibus; a Domino autem proprie uxor prudens.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Pigredo immittit soporem, et anima dissoluta esuriet.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
Qui custodit mandatum custodit animam suam; qui autem negligit viam suam mortificabitur.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Fœneratur Domino qui miseretur pauperis, et vicissitudinem suam reddet ei.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Erudi filium tuum; ne desperes: ad interfectionem autem ejus ne ponas animam tuam.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
Qui impatiens est sustinebit damnum, et cum rapuerit, aliud apponet.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Audi consilium, et suscipe disciplinam, ut sis sapiens in novissimis tuis.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Multæ cogitationes in corde viri; voluntas autem Domini permanebit.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
Homo indigens misericors est, et melior est pauper quam vir mendax.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
Timor Domini ad vitam, et in plenitudine commorabitur absque visitatione pessima.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
Abscondit piger manum suam sub ascella, nec ad os suum applicat eam.
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Pestilente flagellato stultus sapientior erit; si autem corripueris sapientem, intelliget disciplinam.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Qui affligit patrem, et fugat matrem, ignominiosus est et infelix.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
Non cesses, fili, audire doctrinam, nec ignores sermones scientiæ.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
Testis iniquus deridet judicium, et os impiorum devorat iniquitatem.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Parata sunt derisoribus judicia, et mallei percutientes stultorum corporibus.
