Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Gara matalauci wanda yake marar laifi da wawa wanda leɓunansa masu ƙarya ne.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
Ba shi da kyau ka kasance da niyya babu sani, ko ka kasance mai garaje ka ɓace hanya.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
Wautar mutum kan lalatar da ransa, duk da haka zuciyarsa kan ba wa Ubangiji laifi.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Wadata kan kawo abokai da yawa, amma abokin matalauci kan bar shi.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
Mai ba da shaidar ƙarya ba zai tafi babu hukunci ba, kuma duk wanda ya baza ƙarairayi ba zai kuɓuta ba.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Kowa na ƙoƙari ya sami farin jini wurin mai mulki, kuma kowa na so a ce shi abokin mutumin nan mai yawan kyauta ne.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
’Yan’uwan matalauci sukan guje shi, balle abokansa, su ma za su guje shi. Ko da yake matalaucin yana binsu yana roƙo, ba zai sam su ba.
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
Duk wanda ya sami hikima yana ƙaunar ransa; duka wanda yake jin daɗi fahimi kan ci gaba.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
Mai shaidar ƙarya ba zai tafi babu hukunci ba, kuma duk mai baza ƙarairayi zai hallaka.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Bai dace da wawa ya yi rayuwa cikin jin daɗi ba, haka ya fi muni bawa ya yi mulki a kan sarki!
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
Hikimar mutum kan ba shi haƙuri; ɗaukakarsa ce ya ƙyale laifi.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
Fushin sarki yana kama da rurin zaki, amma tagomashinsa yana kama da raba a kan ciyawa.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
Wawan yaro lalacin mahaifinsa ne, mace mai yawan faɗa tana kama da ɗiɗɗigar ruwa.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
Ana gādon dawakai da wadata daga iyaye ne, amma mace mai basira daga Ubangiji ne.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Ragwanci kan jawo zurfin barci, mutum mai sanyin jiki kuma yana tare da yunwa.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
Duk wanda ya bi umarnai kan tsare ransa, amma duk wanda ya ƙi binsu zai mutu.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Duk wanda yake kirki ga matalauta yana ba wa Ubangiji bashi ne, zai kuwa sami lada game da abin da ya yi.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Ka hori ɗanka, gama yin haka akwai sa zuciya; kada ka goyi baya lalacewarsa.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
Dole mai zafin rai yă biya tara; in ka fisshe shi sau ɗaya, to, sai ka sāke yin haka.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Ka kasa kunne ga shawara ka kuma yarda da umarni, a ƙarshe kuwa za ka yi hikima.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Da yawa ne shirye-shiryen zuciyar mutum, amma manufar Ubangiji ce takan cika.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
Abin da mutum yake sha’awa shi ne ƙauna marar ƙarewa; gara ka zama matalauci da ka zama maƙaryaci.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
Tsoron Ubangiji yakan kai ga rai. Sa’an nan mutum ya sami biyan bukata, ba abin da zai cuce shi.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
Rago kan sa hannunsa a kwano ba ya ma iya ɗaga shi ya kai bakinsa!
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Ka bulale mai ba’a, marasa azanci kuwa za su yi la’akari; ka tsawata wa mai basira, zai kuwa ƙara sani.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Duk wanda ya yi wa mahaifinsa fashi ya kuma kori mahaifiyarsa ɗa ne da kan kawo kunya da wulaƙanci.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
In ka daina jin umarni, ɗana, za ka kuwa kauce daga kalmomin sani.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
Mai shaidar da yake malalaci yana wa shari’a ba’a ne, bakin mugaye kuma na haɗiye mugunta.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
An shirya tara saboda masu ba’a ne, dūka kuma saboda bayan wawaye.
