Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
BETTER is the poor that walketh in his integrity, than he that is perverse in his lips, and is a fool.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
Also, that the soul be without knowledge, it is not good; and he that hasteth with his feet sinneth.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
The foolishness of man perverteth his way: and his heart fretteth against the Lord.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Wealth maketh many friends; but the poor is separated from his neighbour.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
A false witness shall not be unpunished, and he that speaketh lies shall not escape.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Many will intreat the favour of the prince: and every man is a friend to him that giveth gifts.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
All the brethren of the poor do hate him: how much more do his friends go far from him? he pursueth them with words, yet they are wanting to him.
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
He that getteth wisdom loveth his own soul: he that keepeth understanding shall find good.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
A false witness shall not be unpunished, and he that speaketh lies shall perish.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Delight is not seemly for a fool; much less for a servant to have rule over princes.
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
The discretion of a man deferreth his anger; and it is his glory to pass over a transgression.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
The king’s wrath is as the roaring of a lion; but his favour is as dew upon the grass.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
A foolish son is the calamity of his father: and the contentions of a wife are a continual dropping.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
House and riches are the inheritance of fathers: and a prudent wife is from the Lord.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Slothfulness casteth into a deep sleep; and an idle soul shall suffer hunger.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
He that keepeth the commandment keepeth his own soul; but he that despiseth his ways shall die.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
He that hath pity upon the poor lendeth unto the Lord; and that which he hath given will he pay him again.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Chasten thy son while there is hope, and let not thy soul spare for his crying.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
A man of great wrath shall suffer punishment: for if thou deliver him, yet thou must do it again.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Hear counsel, and receive instruction, that thou mayest be wise in thy latter end.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
There are many devices in a man’s heart; nevertheless the counsel of the Lord, that shall stand.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
The desire of a man is his kindness: and a poor man is better than a liar.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
The fear of the Lord tendeth to life: and he that hath it shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
A slothful man hideth his hand in his bosom, and will not so much as bring it to his mouth again.
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Smite a scorner, and the simple will beware: and reprove one that hath understanding, and he will understand knowledge.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
He that wasteth his father, and chaseth away his mother, is a son that causeth shame, and bringeth reproach.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
Cease, my son, to hear the instruction that causeth to err from the words of knowledge.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
An ungodly witness scorneth judgment: and the mouth of the wicked devoureth iniquity.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Judgments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
