Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Better is the poore that walketh in his vprightnes, then he that abuseth his lips, and is a foole.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
For without knowledge the minde is not good, and he that hasteth with his feete, sinneth.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
The foolishnesse of a man peruerteth his way, and his heart freateth against the Lord.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Riches gather many friends: but the poore is separated from his neighbour.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
A false witnes shall not be vnpunished: and he that speaketh lyes, shall not escape.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Many reuerence the face of the prince, and euery man is friend to him that giueth giftes.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
All the brethren of the poore doe hate him: howe much more will his friends depart farre from him? though hee be instant with wordes, yet they will not.
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
He that possesseth vnderstanding, loueth his owne soule, and keepeth wisdome to finde goodnesse.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
A false witnes shall not be vnpunished: and he that speaketh lyes, shall perish.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Pleasure is not comely for a foole, much lesse for a seruant to haue rule ouer princes.
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
The discretion of man deferreth his anger: and his glory is to passe by an offence.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
The Kings wrath is like the roaring of a lyon: but his fauour is like the dewe vpon ye grasse.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
A foolish sonne is the calamitie of his father, and the contentions of a wife are like a continuall dropping.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
House and riches are the inheritance of the fathers: but a prudent wife commeth of the Lord.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Slouthfulnes causeth to fall asleepe, and a deceitfull person shall be affamished.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
He that keepeth the commandement, keepeth his owne soule: but hee that despiseth his wayes, shall dye.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
He that hath mercy vpon the poore, lendeth vnto the Lord: and the Lord will recompense him that which he hath giuen.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Chasten thy sonne while there is hope, and let not thy soule spare for his murmuring.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
A man of much anger shall suffer punishment: and though thou deliuer him, yet wil his anger come againe.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Heare counsell and receiue instruction, that thou mayest be wise in thy latter ende.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Many deuises are in a mans heart: but the counsell of the Lord shall stand.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
That that is to be desired of a man, is his goodnes, and a poore man is better then a lyer.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
The feare of the Lord leadeth to life: and he that is filled therewith, shall continue, and shall not be visited with euill.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
The slouthfull hideth his hand in his bosome, and wil not put it to his mouth againe.
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Smite a scorner, and the foolish wil beware: and reproue the prudent, and he wil vnderstand knowledge.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
He that destroyeth his father, or chaseth away his mother, is a lewde and shamefull childe.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
My sonne, heare no more the instruction, that causeth to erre from ye words of knowledge.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
A wicked witnes mocketh at iudgement, and the mouth of ye wicked swalloweth vp iniquitie.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
But iudgements are prepared for the scorners, and stripes for the backe of the fooles.
