< Salomos Ordsprog 19 >
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Bolji je siromah koji živi u nedužnosti nego čovjek opakih usana i k tomu bezuman.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
Revnost bez razboritosti nije dobra, i tko brzo hoda, spotiče se.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
Ludost čovjeku kvari život, a srce mu se ljuti na Jahvu!
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Bogatstvo pribavlja mnoge prijatelje, a siromaha i njegov prijatelj ostavlja.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
Lažljiv svjekok ne ostaje bez kazne, i tko širi laži, neće uteći.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Mnogi laskaju licu odličnikovu i svatko je prijatelj čovjeku darežljivu.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
Na siromaha mrze sva braća njegova, još više se udaljuju od njega prijatelji njegovi: on hlepi za dobrim riječima, ali ih ne nalazi!
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
Tko stječe razboritost, ljubi sebe, a tko čuva razum, nalazi sreću.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
Lažljiv svjedok ne ostaje bez kazne, i tko širi laži, propada.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Ne dolikuje bezumnomu živjeti raskošno, a još manje sluzi vlast nad knezovima.
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
Um čovjeka usteže od srdžbe, a čast mu je oprostiti krivicu.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
Kraljev je gnjev kao rika lavlja, a njegova milost kao rosa bilju.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
Nesreća je ocu svojemu bezuman sin, i neprestano prokišnjavanje svađe su ženine.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
Kuća se i bogatstvo baštine od otaca, a od Jahve je žena razumna.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Lijenost navlači čovjeku dubok san i nemarna duša gladuje.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
Tko se drži zapovijedi, čuva život svoj, a tko ne pazi putove svoje, umire.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Jahvi pozaima tko je siromahu milostiv, i on će mu platiti dobročinstvo.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Kažnjavaj sina svoga dok ima nade, ali ne idi za tim da ga ubiješ.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
Tko je jarostan, plaća globu, i kad ga štediš, samo uvećavaš njegov gnjev.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Slušaj savjet i primaj pouku, kako bi naposljetku postao mudar.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Mnogo je namisli u srcu čovječjem, ali što Jahve naumi, to i bude.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
Dražest je čovjekova u dobroti njegovoj, i bolji je siromah od lažljivca.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
Strah Gospodnji daje život, i tko se njime ispuni, zlo ga ne pohodi.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
Lijenčina umače ruku u zdjelu, ali je ustima svojim ne prinosi.
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Udari podsmjehivača, i lud se opameti; ukori razumnog, i shvatit će znanje.
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Sin je sramotan i pokvaren tko zlostavlja oca i odgoni majku.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
Prestani, sine moj, slušati naputke koji odvode od riječi spoznaje!
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
Nevaljao se svjedok podruguje pravdi i usta opakih gutaju nepravdu.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Pripravljene su kazne podsmjevačima i udarci za leđa bezumnika.