Salomos Ordsprog 19
1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
A lawk ka longkawi e tamipathu hlak, mathoe laihoi yuemkamcu hringnae ahawihnawn.
2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
Panuenae tawn laipalah hringnae hai hawi hoeh, a khok a hue ka rang e hai a payon thai.
3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
A pathunae ni lamthung a payon sak teh, a lungthung hoi BAWIPA ouk a taran.
4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
Hnopai ni huiko moi a sak, hatei tamimathoe teh a hui ni a ceitakhai.
5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
Ka panuekkhaikung kaphawk teh rek laipalah tâcawt mahoeh, laithoe ka dei e hai hlout mahoeh.
6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
Tami kapap ni bawi e lungyouk hanelah a kâcai awh, poehno ka poe e tami hai tami pueng ni a kamyawngkhai.
7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
Tamimathoe teh a hmaunawngha pueng ni hai a hmuhma, a huinaw natawng teh ahlanae koe doeh hoe ao awh, lawkkanem lahoi a pâlei ei nakunghai hoe a yawng takhai awh.
8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
Lungangnae ka hmawt e ni hringnae a lungpataw teh, thaipanueknae ka pâkuem e ni hnokahawi a hmu han.
9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
Ka panuekkhaikung kaphawk teh rek laipalah tâcawt mahoeh, laithoe ka dei e hai a rawk han.
10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
Hringnawmnae heh tamipathunaw hanelah kamcu hoeh, san ni khobawi a uk e heh hoe kamcu hoeh.
11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
Poukpanueknae ka tawn e ni a lungsaw sak teh, kâtapoenae ka pahnim pouh e teh ama ka bawilen sakkung doeh.
12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
Siangpahrang lungkhuek e teh sendek ka huk e patetlah ao, hatei a ngaikhainae teh hram dawk ka bawt e tadamtui patetlah ao.
13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
Capa ka pathu e teh a na pa hanelah thoenae kaphawtkung lah ao teh, lai ka roe e yu teh tui ka yu e patetlah ao.
14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
Im hoi tawntanae teh napanaw koehoi coe e râw doeh, hatei yu kahawi teh BAWIPA koehoi e doeh.
15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
Thathoenae ni ihmu a tho sak, ka pangak e teh a vonhlam han.
16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
Kâpoelawk ka tarawi e teh a hringnae a ring, hatei ka pahnawt e teh a due han.
17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
Tamimathoe ka pahren e teh BAWIPA koe a cawi sak toe, a poe tangcoung e hno hah bout poe lah ao han.
18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
Ngaihawinae ao navah na capa hah yue haw, a kahma nahanelah pouk hanh.
19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
A lung puenghoi ka khuek sak e ni reknae a kâhmo han, bangkongtetpawiteh, na rungngang nakunghai boutbout rungngang a ngai han doeh.
20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
Kâpankhainae hah thai haw, cangkhainae hah dâw haw, bangkongtetpawiteh, hmalah na lung a ang han.
21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
Tami e lungthin ni hno moikapap a kâcai, hatei BAWIPA e khokhangnae dueng doeh kangning han.
22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
Tami ni a ngai poung e teh pahrennae hah doeh, laithoe dei e hlak mathoe e ahawihnawn.
23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
BAWIPA takinae ni hringnae koe lah a ceikhai, hote hringnae ka tawn e teh a lung a kuep vaiteh, hnokathout ni thosin mahoeh.
24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
Tami ka pangak ni a kut a kâyap teh rawca a kâtu hane boehai ngai hoeh.
25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
Ka dudam e tami hah hem haw, kamawngrame tami teh a kâhlaw yawkaw han doeh, a lungkaang e tami hah yue haw patopatang han
26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
Na pa roedeng ka poe ni teh manu ka hrek e teh, yeiraiponae hoi min mathoenae ka phawt e capa doeh.
27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
Ka capa cangkhainae thai e heh na kâhat payon pawiteh, lungangnae lamthung na phen han doeh.
28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
Cungkeihoehe kapanuekkhaikung ni lawkcengnae kalan a dudam teh, tamikathout e pahni ni payonpakainae a payawp.
29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
Lawkcengnae heh kadudamnaw hanelah hruek e lah ao teh, hemnae bongpai teh tamipathunaw e hnukthun hane doeh.
