Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Ɔhonankani yɛ pɛsɛmenkomenya; na ɔmfa atɛntenenee nyɛ hwee.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Ɔkwasea nni nhunumu ho anigyeɛ na mmom deɛ ɔpɛ ara ne sɛ ɔde nʼadwene bɛto dwa.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Sɛ amumuyɛsɛm ba a animtiabuo di so, na aniwuo nso di animguaseɛ akyi.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Onipa anom nsɛm yɛ nsuo a emu dɔ, na nyansa asutire yɛ asuwa a ɛrepu ahuro.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Ɛnyɛ sɛ wɔdi ma omumuyɛfoɔ anaasɛ wɔbu deɛ ɔdi bem atɛnkyea.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Ɔkwasea ano de akasakasa ba na nʼano frɛfrɛ ɔhweɛ.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Ɔkwasea ano yɛ ɔno ara sɛeɛ na nʼanofafa yɛ ne kra afidie.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Osekuni anom asɛm te sɛ mfremfremadeɛ; ɛwurawura kɔ onipa akwaa mu nyinaa.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Deɛ ɔtoto nʼadwuma ase no nuabarima ne deɛ ɔyɛ ɔsɛefoɔ.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Awurade din yɛ abantenten a ɛyɛ den; ahotefoɔ dwane kɔtoa na wɔnya banbɔ.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Adefoɔ ahonyadeɛ ne wɔn kuropɔn a wɔabɔ ho ban wɔfa no sɛ ɔfasuo tenten a wɔntumi mforo.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Ansa na onipa bɛhwe ase no ɔnya ahomasoɔ akoma, na ahobrɛaseɛ di animuonyam anim.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Deɛ ɔntie asɛm ansa na wama mmuaeɛ no, ɛno ne ne gyimie ne nʼanimguaseɛ.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Onipa sunsum na ɛhyɛ no den wɔ yadeɛ mu na honhom a apɛkyɛ deɛ, hwan na ɔpɛ?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Nhunumu akoma nya nimdeɛ; na anyansafoɔ aso nso hwehwɛ.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Akyɛdeɛ bue ɛkwan ma deɛ ɔde ma na ɛde no ba atitire anim.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Ɛyɛ deɛ ɔbɔ ne nkuro kane no sɛ nʼasɛm yɛ dɛ, kɔsi sɛ ɔfoforɔ bɛba abɛbisa no nsɛm no mu.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Ntontobɔ twa akyinnyegyeɛ so, na ɛpata atamfoɔ.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Onua a wɔafom noɔ no asɛm yɛ dene sene kuropɔn a ɛwɔ banbɔ, akyinnyegyeɛ te sɛ abankɛsewa apono a wɔabram akyire.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Onipa anom asɛm so aba ma ɔyafunu mee, nnɔbaeɛ a nʼanofafa twa no mee no.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Tɛkrɛma kura nkwa ne owuo tumi, na wɔn a wɔdɔ no no bɛdi nʼaba.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Deɛ wanya yere no anya adepa na ɔnya adom firi Awurade hɔ.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Ohiani srɛ ahummɔborɔ, nanso ɔdefoɔ de kasaden bua no.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Ɔbarima a ne nnamfonom dɔɔso bɛtumi ahwe ase, nanso adamfo bi wɔ hɔ a ɔbɛfam ne ho asene onua.
