< Salomos Ordsprog 18 >
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Busca coisas desejáveis aquele que se separa e se entremete em toda a sabedoria.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Não toma prazer o tolo na inteligência, senão em que se descubra o seu coração.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Vindo o ímpio, vem também o desprezo, e com a vergonha a ignomínia.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
águas profundas são as palavras da boca do homem, e ribeiro trasbordante é a fonte da sabedoria.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Não é bom ter respeito à pessoa do ímpio para derribar o justo em juízo.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Os beiços do tolo entram na contenda, e a sua boca por acoites brada.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
A boca do tolo é a sua própria destruição, e os seus lábios um laço para a sua alma.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
As palavras do assoprador são como doces bocados; e elas descem ao intimo do ventre.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Também o negligente na sua obra é irmão do desperdiçador.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Torre forte é o nome do Senhor; a ele correrá o justo, e estará em alto retiro.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
A fazenda do rico é a cidade da sua fortaleza, e como um muro alto na sua imaginação.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Antes de ser quebrantado eleva-se o coração do homem; e diante da honra vai a humildade.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
O que responde antes de ouvir, estultícia lhe é, e vergonha.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
O espírito do homem sosterá a sua enfermidade, mas ao espírito abatido quem levantará?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
O coração do entendido adquire o conhecimento, e o ouvido dos sábios busca o conhecimento.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
O presente do homem lhe alarga o caminho e o leva diante dos grandes.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
O que primeiro começa o seu pleito justo é; porém vem o seu companheiro, e o examina.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
A sorte faz cessar os pleitos, e faz separação entre os poderosos.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
O irmão ofendido é mais difícil de conquistar do que uma cidade forte; e as contendas são como os ferrolhos dum palácio.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Do fruto da boca de cada um se fartará o seu ventre: dos renovos dos seus lábios se fartará.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
A morte e a vida estão no poder da língua; e aquele que a ama comerá do seu fruto.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
O que acha mulher acha o bem e alcança a benevolência do Senhor.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
O pobre fala com rogos, mas o rico responde com durezas.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
O homem que tem amigos haja-se amigavelmente, e há amigo mais chegado do que um irmão.