Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Occasiones quærit qui vult recedere ab amico: omni tempore erit exprobrabilis.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Non recipit stultus verba prudentiæ: nisi ea dixeris quæ versantur in corde eius.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Impius, cum in profundum venerit peccatorum, contemnit: sed sequitur eum ignominia et opprobrium.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Aqua profunda verba ex ore viri: et torrens redundans fons sapientiæ.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Accipere personam impii non est bonum, ut declines a veritate iudicii.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Labia stulti miscent se rixis: et os eius iurgia provocat.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Os stulti contritio eius: et labia ipsius, ruina animæ eius.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Verba bilinguis, quasi simplicia: et ipsa perveniunt usque ad interiora ventris. Pigrum deiicit timor: animæ autem effeminatorum esurient.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Qui mollis et dissolutus est in opere suo, frater est sua opera dissipantis.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Turris fortissima, nomen Domini: ad ipsum currit iustus, et exaltabitur.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Substantia divitis urbs roboris eius, et quasi murus validus circumdans eum.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Antequam conteratur, exaltatur cor hominis: et antequam glorificetur, humiliatur.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Qui prius respondet quam audiat, stultum se esse demonstrat, et confusione dignum.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Spiritus viri sustentat imbecillitatem suam: spiritum vero ad irascendum facilem quis poterit sustinere?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Cor prudens possidebit scientiam: et auris sapientium quærit doctrinam.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Donum hominis dilatat viam eius, et ante principes spatium ei facit.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Iustus, prior est accusator sui: venit amicus eius, et investigabit eum.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Contradictiones comprimit sors, et inter potentes quoque diiudicat.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Frater, qui adiuvatur a fratre, quasi civitas firma: et iudicia quasi vectes urbium.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
De fructu oris viri replebitur venter eius: et genimina labiorum ipsius saturabunt eum.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Mors, et vita in manu linguæ: qui diligunt eam, comedent fructus eius.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Qui invenit mulierem bonam, invenit bonum: et hauriet iucunditatem a Domino. Qui expellit mulierem bonam, expellit bonum: qui autem tenet adulteram, stultus est et impius.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Cum obsecrationibus loquetur pauper: et dives effabitur rigide.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Vir amabilis ad societatem, magis amicus erit, quam frater.
