Salomos Ordsprog 18

1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

Agra'aku'ma nemanisia vahe'mo'a, agraguke agesa nentahie. Knare antahizama eri'nea vaheku'enena ana ne'mo'a avesiozmantegahie.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

Neginagi vahe'mo'a ama' antahintahima erizankura, musena osugosie. Hianagi agra'a antahi'zanke hu'netreno manigahie.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

Kefo avu'ava'ene vahe'mo'a, mago'a vahekura antahi amane'za neseno, zamagi'a eri haviza nehuno, zamagaze erinezamie.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

Knare antahi'zane vahe'mofo agipinti ke'mo'a, tiru kna hu'ne. Hianagi mika knare antahizamo'a, timo kerifinti aviteno herafiramino neviankna nehie.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

Hazenkema huteno keagahu trate'ma otisigenka, hazenkema hu'nesia vahera aza osutfa huo. Hagi fatgo vahe'ma keagafima oti'nenigenka havigema huntenka azeri atre'zankura kva huo.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

Neginagi vahe'mofo kemo'a, hafra hu'za eri fore nehigeno, ana ke'zmimo'a kanonkevegu meme nehie.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

Neginagi vahe'mofo agi'mo'a, havi ke'agage nehanigeno, krifu agra'a avufare anaginente'ankna nehiakino, agrira azeri haviza hugahie.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

Vahe agenkema hu'zamo'a, haga ne'zankna hu'neankino, ame huno vahe agu'afina ufregahie.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

Zaferina omane feru vahe'mo'a, maka'zama eri havizama nehia vahe'mofo nefu manine.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

Ra Anumzamofo agimo'a hanavenentake vihugna hu'neankino, fatgo vahe'mo'za agritega zamagare'za nevazageno, zamagu nevazie.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

Feno vahe'mofo fenomo'a ra kuma zmimofo vihugna hu'neakino, kegava hurantenkenta knare huta manigahune hu'za nentahize.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

Avufga ra hu'zamo'a, henka hazenkefi kavrentena manigahane. Hianagi knare hunka anteraminka mani'zamo'a, kazerisga huno knare kagi kamigahie.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

Iza'o kema antahi anke ore'neno ke'nonama hanimo'a, agra neginagi avu'ava nehuno agaze zana agra'a erigahie.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?

Krima eri'nesimo'ma ana zankuma antahintahi hakarema osaniana, ana krifina amane manino vugahie. Hianagi vahe'mofo antahintahimoma havizama haniana, iza knarera huno manigahie?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

Maka'zama antahi ankere vahe'mo'a, knare antahintahima erinakura muse nehie. Knare vahe'mo'a agesazofo huteno nemanie.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

Musezama eri'neno esimofona, kafana anagisigeno keagama hukuma hania rankva nera negesigeno, keaga humigahie.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

Keagafima otinesia ne'ma ese'ma keagama refkoma huno kesiana tamage hugahazanagi, anantema antahigesia ne'mo, hazenke'a keno erifore hugahie.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

Taisi zokagoma re'zamo ha' frama hu'zana eri fru nehuno, hanave netremoke'ma ha'ma hu'zana zanazeri netane.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

Kagrama negafu'ma arimpama azeri havizama hu'nenana ne'ma avare'zamo'a, rankumamofo hanavenentake vihu hunteankna huno negafu'ma avare'zamo'a amuho hu'ne. Ha' frama hu'zamo'a, rone ka'a hanavenentake kafa erigino rentroko huno, refko hiankna hugahie.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

Knare kema kagipintima atiramisuno'a, knare ne'zama nankeno kamuma hiankna huno kaza hugahie. Fatgo kema hanana kemo'a, kazeri knare hugahie.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

Kekamo'a vahera zamazeri so'e nehuno, zamazeri havizana hugahie. Hagi kema huzantema avesima nentesimo'a, ana ke'amoma rentesia raga'a agra'a erigahie.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

Iza'o a'ma hakreno erinesimo'a, knare'za hakreno eri'neankino, Ra Anumzamo'a avesinente.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

Amunte omane vahe'mo'a, asumaraginteno azama hanigu meme nehianagi, feno vahe'mo'a, hanave kefinti kenona nehie.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

Rama'a ronekamo'a kazeri haviza hugahianagi, tamage ronekamo'a negafuma nehiaza huno tava'onkare manigahie.