Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
NO ka makemake wale e imi ai ke kanaka manao ku e, A pale aku no i na manao pono a pau.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Aole i haliu mai ka mea lapuwale i ka ike, Aka, ma ka hoike ana i kona naau.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
A hiki mai ka hewa, hiki mai no hoi ka hoowahawaha; A o ka hilahila pu kekahi me ka hoomaewaewa.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
He wai hohonu na olelo o ko ke kanaka waha; He punawai e hu ana, ke kumu o ka naauao.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
O ka hooluolu aku i ka mea hewa, aole ia he maikai; Aole hoi ka opea aku i ka mea pono ma ka hookolokolo ana.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
O na lehelehe o ka mea lapuwale, aia no ma ka hoopaapaa; Ua maopopo kona waha e pono ke hahauia.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
O ka waha o ka mea lapuwale, oia kona mea e make ai; A o kona mau lehelehe hoi, oia ke pahele o kona uhane.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
O na olelo ahiahi, ua like me na olelo paani, A komo no nae iloko loa o ka opu.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
O ka mea hoomolowa ma kana hana ana, He kaikaina oia o ka mea hoomaunauna wale.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
He pakaua ikaika ka inoa o Iehova; Malaila e holo ai ka mea pono a maluhia iho la.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
O ka waiwai o ka mea waiwai, oia kona kulanakauhale paa I ka pa, Ua like hoi me ka pa kiekie i kona manao.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Mamua o ka make, ua haaheo ka naau o ke kanaka, Mamua hoi o ka hookiekieia mai, he akahai.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
O ka mea hoopuka i kona manao mamua o kona lohe ana, He lapuwale ia, a he mea ia nona e hilahila ai.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
O ka uhane o ke kanaka, hoomanawanui no ia i ka nawaliwali; Aka, o ka uhane e eha ana, owai la e hiki ai ke hoomanawanui?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
O ka naau o ka mea naauao e loaa ia ia ka ike; O ka pepeiao hoi o ka poe akamai, e imi no i ka naauao.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
O ko ke kanaka makana, he mea ia e hookaawale ai i wahi nona; A e kai aku hoi ia ia imua o na kanaka koikoi.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Ua pono ka mea i hoopiiia i kana olelo mua ana; Aka, hele mai kona hoanoho a imi ae i kona ano.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
O ka hailona ana ka mea e pau ai ka hoopaapaa; He mea hoi e uwao ai iwaena o ka ikaika.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Aole ikaika ke kulanakauhale paa i ka pa e like me ka hoahanau i hoonaukiukiia; A o ko laua hoopaapaa ana, ua like me na kaolahao o ka halealii.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Ma na hua o ko ke kanaka waha, e maona ai kona opu; A ma ka waiwai o kona mau lehelehe e piha ai oia.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Ma ke elelo ka make a me ke ola; O ka mea makemake malaila, e ai oia i kona hua.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
O ka mea loaa ia ia ka wahine, loaa no ka mea maikai, Ua loaa hoi ia ia ka lokamaikai no Iehova mai.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
He noi ko ke kanaka ilihune; A o ka mea waiwai, ua olelo kalakala oia.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
O ke kanaka i nui na hoalauna, e poino oia malaila; Aka, o kekahi hoaaloha ua oi aku kona pipili ana mamua o ko ka hoahanau.
