< Salomos Ordsprog 18 >
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Mutumin da ba ya abokantaka yakan nema ya cika burinsa ne kaɗai; yakan ƙi yarda da kowace maganar da take daidai.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Wawa ba ya sha’awa ya sami fahimta amma abin da yake so ya yi kaɗai, shi ne ya ba da ra’ayinsa.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Sa’ad da mugunci ya zo, reni ma kan zo, haka kuma sa’ad da kunya ta zo, shan kunya kan biyo.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Kalmomin bakin mutum suna da zurfi kamar ruwaye, amma maɓulɓulan hikima rafi ne mai gudu.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Ba shi da kyau ka yi wa mugu alheri ko ka hana wa marar laifi adalci.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Leɓunan wawa kan jawo masa faɗa, bakinsa kuma kan gayyaci dūka.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Bakin wawa lalatar da kansa yake yi leɓunansa kuma tarko ne ga ransa.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Kalmomin mai gulma kamar abinci mai daɗi suke; sukan gangara zuwa can cikin gaɓoɓin mutum.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Wanda yake ragwanci a aikinsa ɗan’uwa ne ga wanda yakan lalatar da abubuwa.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Sunan Ubangiji hasumiya ce mai ƙarfi; masu adalci kan gudu zuwa wurinta don su zauna lafiya.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Dukiyar masu arziki ita ce birninsu mai katanga; suna gani cewa ba za a iya huda katangar ba.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Kafin fāɗuwarsa zuciyar mutum takan yi girman kai, amma sauƙinkai kan zo kafin girmamawa.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Duk wanda yakan ba da amsa kafin ya saurara, wannan wauta ce da kuma abin kunya.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Sa rai da mutum ke yi kan taimake shi sa’ad da yake ciwo, amma in ya karai, to, tasa ta ƙare.
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Zuciya mai la’akari kan nemi sani; kunnuwan mai hikima kan bincika don yă koya.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Kyauta kan buɗe hanya wa mai bayarwa yakan kuma kai shi a gaban babban mutum.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Wanda ya fara mai da jawabi yakan zama kamar shi ne mai gaskiya, sai wani ya fito ya yi masa tambaya tukuna.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Jefa ƙuri’a kan daidaita tsakanin masu faɗa ta kuma ajiye masu faɗan a rabe.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Ɗan’uwan da aka yi wa laifi ya fi birni mai katanga wuyan shiryawa, kuma faɗace-faɗace suna kama da ƙofofin ƙarfe na fada.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Daga abin da baki ya furta ne cikin mutum kan cika; girbi daga leɓunansa kuma yakan ƙoshi.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Harshe yana da ikon rai da mutuwa, kuma waɗanda suke ƙaunarsa za su ci amfaninsa.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Duk wanda ya sami mace ya sami abu mai kyau ya kuma sami tagomashi daga Ubangiji.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Matalauci kan yi roƙo da taushi, amma mawadaci kan amsa da kakkausar murya.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Mutum mai abokai masu yawa kan lalace, amma akwai abokin da yakan manne kurkusa fiye da ɗan’uwa.