< Salomos Ordsprog 18 >
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
L'homme qui veut rompre avec ses amis cherche des prétextes, et en tout temps il sera digne de blâme.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Celui qui manque de sens n'a que faire de la sagesse; il est plutôt conduit par la folie.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Lorsque l'impie est tombé en un abîme de fautes, il n'en tient compte; mais la honte et les ignominies lui arrivent.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
La parole dans le cœur de l'homme est une eau profonde; un fleuve en jaillit, et une fontaine de vie.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Il n'est pas bien d'avoir égard à la parole de l'impie; se détourner de l'équité dans la jeunesse est une impiété.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Les lèvres de l'insensé le mènent à mal, et sa bouche hardie appelle la mort.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
La bouche de l'insensé est sa ruine; ses lèvres sont un piège pour son âme.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
La crainte abat les paresseux; les âmes des efféminés sont toujours affamées.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Qui n'a point d'ardeur en ses travaux est frère de celui qui se détruit lui-même.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Le Nom du Seigneur est d'une force toute-puissante; les justes qui courent à Lui sont glorifiés.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Les biens du riche sont une forteresse; sa gloire projette au loin de l'ombre.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Le cœur de l'homme s'exalte avant d'être brisé; ils s'humilie avant d'être glorifié.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Répondre avant d'avoir entendu, c'est insensé et blâmable.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Un serviteur prudent apaise la colère de l'homme; qui peut supporter un homme pusillanime?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Le cœur de l'homme sensé possède la doctrine; les oreilles du sage cherchent l'intelligence.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Les présents que fait un homme le grandissent et le font siéger parmi les puissants.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Le juste s'accuse le premier; mais s'il est ensuite attaqué, c'est son adversaire qu'on blâme.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
L'homme silencieux apaise les contradictions; il juge entre les puissants.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Un frère, soutenu par son frère, est comme une puissante et haute cité; il est fort comme un palais solidement bâti.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
L'homme remplit ses entrailles des fruits de sa bouche, et se rassasiera du fruit de ses lèvres.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
La mort et la vie sont au pouvoir de la langue; ceux qui la maîtrisent mangeront ses fruits.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Celui qui a trouvé une femme bonne a trouvé des grâces; il a reçu de Dieu l'allégresse. Celui qui répudie une femme bonne répudie une bonne fortune; celui qui garde une adultère est impie et insensé.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.