Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
He that wole go a wei fro a frend, sekith occasiouns; in al tyme he schal be dispisable.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
A fool resseyueth not the wordis of prudence; `no but thou seie tho thingis, that ben turned in his herte.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
A wickid man, whanne he cometh in to depthe of synnes, dispisith; but sclaundre and schenschipe sueth hym.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Deep watir is the wordis of the mouth of a man; and a stronde fletinge ouer is the welle of wisdom.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
It is not good to take the persoone of a wickid man in doom, that thou bowe awei fro the treuthe of dom.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
The lippis of a fool medlen hem silf with chidyngis; and his mouth excitith stryues.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
The mouth of a fool is defoulyng of hym; and hise lippis ben the fallynge of his soule.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The wordis of a double tungid man ben as symple; and tho comen `til to the ynnere thingis of the wombe. Drede castith doun a slowe man; forsothe the soulis of men turned in to wymmens condicioun schulen haue hungur.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
He that is neisch, and vnstidfast in his werk, is the brother of a man distriynge hise werkis.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
A strongeste tour is the name of the Lord; a iust man renneth to hym, and schal be enhaunsid.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
The catel of a riche man is the citee of his strengthe; and as a stronge wal cumpassinge hym.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
The herte of man is enhaunsid, bifor that it be brokun; and it is maad meke, bifore that it be glorified.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
He that answerith bifore that he herith, shewith hym silf to be a fool; and worthi of schenschipe.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
The spirit of a man susteyneth his feblenesse; but who may susteyne a spirit liyt to be wrooth?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
The herte of a prudent man schal holde stidfastli kunnyng; and the eere of wise men sekith techyng.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
The yift of a man alargith his weie; and makith space to hym bifore princes.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
A iust man is the first accusere of hym silf; his frend cometh, and schal serche hym.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Lot ceessith ayenseiyngis; and demeth also among miyti men.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
A brother that is helpid of a brothir, is as a stidfast citee; and domes ben as the barris of citees.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
A mannus wombe schal be fillid of the fruit of his mouth; and the seedis of hise lippis schulen fille hym.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Deth and lijf ben in the werkis of tunge; thei that louen it, schulen ete the fruytis therof.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
He that fyndith a good womman, fyndith a good thing; and of the Lord he schal drawe vp myrthe. He that puttith a wey a good womman, puttith awei a good thing; but he that holdith auowtresse, is a fool and vnwijs.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
A pore man schal speke with bisechingis; and a riche man schal speke sterneli.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
A man freendli to felouschipe schal more be a frend, than a brothir.
