Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Through desire a man, having separated himself, seeketh [and] intermeddleth with all wisdom.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
A fool hath no delight in understanding, but that his heart may reveal itself.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
When the wicked cometh, [then] cometh also contempt, and with ignominy reproach.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
The words of a man's mouth [are as] deep waters, [and] the well-spring of wisdom [as] a flowing brook.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
[It is] not good to accept the person of the wicked, to overthrow the righteous in judgment.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
A fool's lips enter into contention, and his mouth calleth for strokes.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
A fool's mouth [is] his destruction, and his lips [are] the snare of his soul.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
The words of a tale-bearer [are] as wounds, and they go down into the innermost parts of the belly.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
He also that is slothful in his work is brother to him that is a great waster.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
The name of the LORD is a strong tower: the righteous runneth into it, and is safe.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
The rich man's wealth [is] his strong city, and as a high wall in his own conceit.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Before destruction the heart of man is haughty, and before honor [is] humility.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
He that answereth a matter before he heareth [it], it [is] folly and shame to him.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
The heart of the prudent getteth knowledge; and the ear of the wise seeketh knowledge.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
A man's gift maketh room for him, and bringeth him before great men.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
[He that is] first in his own cause [seemeth] just; but his neighbor cometh and searcheth him.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
The lot causeth contentions to cease, and parteth between the mighty.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
A brother offended [is harder to be won] than a strong city: and [their] contentions [are] like the bars of a castle.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
A man's belly shall be satisfied with the fruit of his mouth; [and] with the increase of his lips shall he be filled.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Death and life [are] in the power of the tongue: and they that love it shall eat the fruit of it.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
[Whoever] findeth a wife findeth a good [thing], and obtaineth favor from the LORD.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
The poor useth entreaties; but the rich answereth roughly.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
A man [that hath] friends must show himself friendly: and there is a friend [that] sticketh closer than a brother.
