Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Ngʼat ma ok jahera dwaro mana gige ok owinj puonj moro amora.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Ngʼat mofuwo ok mor kod winjo wach to omor mana gi wacho paroge owuon.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Ka richo biro, e kaka achaya biro, to wichkuot kelo duwruok.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Weche mag dho ngʼato tut ka nam, to soko mar rieko en aora mabubni kamol.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Ok en gima ber chwako ngʼat ma timbene richo kata ketho buch ngʼato maonge ketho.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Lew ngʼat mofuwo kelone dhawo, to dhoge luongo goch.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Dho ngʼat mofuwo ema tieke, to lewe ema bedo obadho ne ngimane.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Weche mag kuoth chalo gi chiemo mamit; gidhiyo e chuny dhano ma iye.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Ngʼat ma jasamuoyo e tich en owadgi ngʼat maketho gik moko.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Nying Jehova Nyasaye en ohinga maratego, ngʼat makare ringo ma pond kanyo kendo yud resruok.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Mwandu mar jomoko e ohinga mochiel motegno ma gigengʼorego, giparo ni en ohinga maonge ngʼama nyalo muko.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Kapok ngʼato opodho, to sunga bedo e chunye, to muolo kelo pak.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Chik iti kapok idwoko wach; ka ok itimo kamano to ibedo mofuwo kendo ikelo wichkuot.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Chuny ngʼato sire e tuo, to chuny mool, en ngʼa manyalo konyo?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Chuny ma weche donjone yudo ngʼeyo; to it mariek dwaro mondo weche odonjne.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Chiwo yawo yo ne ngʼat machiwo kendo tere e nyim jomadongo.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Ngʼat mokwongo keto wachne nenore ni en kare, nyaka ngʼat machielo bi maket penjo ne wachneno.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Goyo ombulu tieko larruok kendo thego joma roteke.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Kiketho ne owadu to duoge iri tek mana kadonjo e dala maduongʼ mochiel motegno; to larruok chalo gi dhorangeye mag dala modin gi lodi.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Wach mawuok e dho ngʼato ema miyo ngʼato yiengʼ; keyo mar dhoge ema miyo oyiengʼ.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Lep nigi teko mar ngima kod tho, to jogo mohere biro chamo olembe.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Ngʼatno moyudo dhako onwangʼo gima ber kendo oyudo ngʼwono moa kuom Jehova Nyasaye.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Ngʼat ma jachan ywak kokwayo ngʼwono, to ngʼat ma jamoko dwoko gi gero.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Ngʼat man-gi osiepe mangʼeny nyalo chopo e kethruok to nitie osiep moro masiko buti machiegni maloyo owadu.
