Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Mihem ama changseh kikhoh sahpa chu ama dei lam jeng-ah akisalal jin, thildih lam ki manchahna jouse adoudal jin ahi.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Mingol in thil hetthem'a lunglhai ding kiti anahsah pon, ama lung ngaichat jeng bou akhoh sah-jin ahi.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Phatlouna ahung um teng, thangset nan ahin jui in, kijatona abei teng kimudana aum paijin ahi.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Miching kamsunga kon hung potdoh thuchang hohi twithuh tobang ahin, chihna jong hi vadung tehliu'a twilong tobang ahi.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Miphalou maija langnei hi angaina ahipon, mikitah chungthu adih'a tan ding jong suh-noh phah lou ding ahi.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Mingol thucheng hin mitoh kinahna ason, akamchenga kon in mol akisei doh bep jitai.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Mingol kamcheng hi ama dinga amanthahna bep ahin, aleigui in ama le ama thangkol'a o-na ding akisemdoh bep ahi.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Aguh a thu poa pangpa thusei jihi, anneh tuitah tobang ahin, akamcheng sohdoh jouse jong mihem lungsunga alhalut paijin ahi.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
Atohna chunga mithase hi, mi manthah sahpa toh sopi ahi.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
Yahweh Pakai minhi kulpi nasatah tobang ahin, hijeh chun mikitah in abel-jin hoidohnan aneiye.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Mihaopa nei le gou chu ama din kulpi dettah tobang ahin, akihuh hingna dinga pal kikai bep bep ahi.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Mihem amanthah kon leh, kiletsah nan adim jin, koi hileh akineosa masa chan chu jabolna chang ding ahi.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
Thil hetchet masanga donbut jeng chun, ngol-houi tah jumna ato tei ding ahi.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Mihem lhagao in dam-mona athoh jou in, hinlah lhagao adamlou teng thoh hahsa ding ahi.
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Chihna lungthim neihon phat tin'in hetbe ding adei-jun, hijeh chun miching hon hetna mube ding ago jing un ahi.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Mihem kiti hi athilpeh chun lampi agonpeh-ji ahin, hijeh chun milen milal henga jong apuilut jin ahi.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
Mihem khat'in achung thu akikhol masah teng, adih in akimu nan, akihehpi dingpa ahung lhun'a akikhol chaisoh teng, achung thu kiseipan bep ahi.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Vang vetna kiti hin baotamna abeisah jin, akidou teni kah'a jong thutan in apang e.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Sopi khat in asopi khat apanpi hi, kulpi dettah tobang ahin, hinlah kinahna aso teng khopi kelkot kikam chah kheh tobang ahi.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Mihem in kamngai vang in an-neh ding akimun, koi hileh akamcheng tohga ne chan chu alungkim in ahi.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Kampao le leiguia kon in thi le hin akingam in, koi hileh adihlou'a thusei chan chun atohga aneh tei ding ahi.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Pasal in numei ji-ding akimu teng, amapa chu anunnom ahin, ajeh chu Yahweh Pakaija kon lung lhaina chang ding ahitai.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Mivaichan khotona angaichat teng atao jin, hinlah mihao'in kiletsah to thon thu asei-jin ahi.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Gol le pai kiti hi apha-lhem manthahna thei jong aum in, hinlah gol le pai abang chu penpi tahbeh sopi sanga kinaipi jong aum in ahi.
