Salomos Ordsprog 18
1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
Hoehhamnah aka tlap loh hlang a paekboe sak tih, lungming cueihnah khaw boeih a thaih thil.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
Lungcuei taengah hlang ang naep pawh, tedae amah kah lungbuei hliphen ham ni lat a om.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
Halang ha pawk vaengah nueihbu neh, yah neh kokhahnah la pai bal.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
Hlang ka lamkah olka tah tui dung bangla, soklong ah aka phuet cueihnah thunsih la om.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
Halang kah a hmai khueh khaw then pawh, laitloeknah aka dueng te aka phaelh ham rhung ni.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
Hlang ang kah hmuilai tah tuituknah ham ha pawk uh tih, a bohnah te a ka loh a khue.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
Hlang ang kah a ka tah amah kah porhaknah neh a hmuilai te a hinglu ham hlaeh la om.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
Thet ol he didii bangla om tih, a bung khui la tluektluek kun.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
A bibi dongah aka uelh khaw kutpo boei kah a manuca la om.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
BOEIPA ming tah sarhi ham rhaltoengim ni, hlang dueng tah a taengla yong tih a hoep a tlang.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
Hlanglen kah a boeirhaeng tah amah ham sarhi aka tak khorha la om tih, a ngaihlih vaengah vongtung tluk a sang sak.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
Hlang he lungbuei aka sang taengah pocinah a lamhma pah tih, kodonah taengah thangpomnah a lamhma pah.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
A hnatun hlan ah ol aka thuung tah anglat ni. Amah khaw te nen te mingthae a phueih.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
Hlang he a tlohtat vaengah a mueihla loh a cangbam dae, mueihla a rhawp te u long a khoeng eh?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
Aka yakming kah lungbuei loh mingnah a lai tih aka cueih kah a hna loh mingnah a tlap.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
Hlang kah kutdoe he amah ham long a khui sak pah tih, amah te tanglue kah mikhmuh ah a mawt.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
A hui te ha pawk la ha pawk hlan tih amah a khe hlan atah, amah kah tuituknah dongah lamhma la aka dueng khaw om.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
Hohmuhnah te hmolunh loh a paa sak tih, aka tlung rhoi khaw rhak a phih.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
Boekoek boeina tah sarhi aka tak khorha lakah olpungkacan la om tih, hohmuhnah khaw impuei thohkalh bangla om.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
Hlang tah a laithaih lamloh a bung hah tih, a hmuilai kah a vueithaih khaw kum.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Lai kut dongah dueknah neh hingnah om tih, amah aka lungnah long ni a thaih te a caak eh.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
Yuu aka lo long tah hnothen a dang tih, BOEIPA taengkah kolonah a dang bal.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
Khodaeng loh huithuinah neh a voek dae, hlanglen loh a tlung neh a doo.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Hlang he a hui rhoek loh thaehuet thil cakhaw, a manuca lakah a lungnah tih aka ben khaw om van.
