Salomos Ordsprog 17
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Qurbanliq göshlirige tolghan jédellik öydin, Bir chishlem quruq nan yep, köngül tinchliqta bolghan ewzel.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Xizmetkar chéwer bolsa, xojisining nomusta qoyghuchi oghlini bashqurar; Kelgüside u xojining oghli qatarida turup uning mirasni teqsim qilar.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Sapal qazan kümüshni tawlar, chanaq altunni tawlar, Biraq ademning qelbini Perwerdigar sinar.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Qebih kishi yaman sözlerge ishiner; Yalghanchi pitnichilerning sözige qulaq salar.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Miskinlerni mesxire qilghuchi, özini Yaratquchini haqaretligüchidur; Bashqilarning bextsizlikidin xushal bolghan kishi jazasiz qalmas.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Qérilarning newriliri ularning tajidur; Perzentlerning pexri ularning atiliridur.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Exmeq yarishiq gep qilsa uninggha yarashmas; Mötiwer yalghan sözlise uninggha téximu yarashmas.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Para — uni bergüchining neziride ésil bir göherdur; Goya uni negila ishletse muweppeqiyetke érishidighandek.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Bashqilarning xataliqini yoputup kechürgen kishi méhir-muhebbetni közler; Kona xamanni sorighan kishi yéqin dostlarni düshmen qilar.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Aqilanige singgen bir éghiz tenbih, Exmeqqe urulghan yüz derridin ünümlüktur.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Yamanlar peqet asiyliqni közler; Uni jazalashqa rehimsiz bir elchi ewetiler.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Exmiqane ish qiliwatqan nadan kishige uchrap qalghandin köre, Baliliridin ayrilghan éyiqqa yoluqup qalghan yaxshi.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Kimki yaxshiliqqa yamanliq qilsa, Ishikidin bala-qaza néri ketmes.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Jédelning bashlinishi tosmini su élip ketken’ge oxshaydu; Shunga jédel partlashtin awwal talash-tartishtin qol üzgin.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
Yamanni aqlighan, Heqqaniygha qara chaplighan, Oxshashla Perwerdigargha yirginchliktur.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Exmeqning köngli danaliqni etiwarlimisa, Qandaqmu uning qolida danaliqni sétiwalghudek puli bolsun?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
[Heqiqiy] dost herdaim sanga muhebbet körsiter, [Heqiqiy] qérindash yaman kününg üchün yardemge dunyagha kelgendur.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Eqilsiz kishi qol bérip, Yéqini üchün képil bolidu.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Jédelge amraq gunahqa amraqtur; Bosughini égiz qilghan halaketni izder.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Niyiti buzulghan yaxshiliq körmes; Tilida heq-naheqni astin-üstün qilghuchi balagha yoluqar.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Bala exmeq bolsa, ata ghem-qayghugha patar; Hamaqetning atisi xushalliq körmes.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Shad köngül shipaliq doridek ten’ge dawadur; Sunuq roh-dil ademning yilikini qurutar.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Chirik adem yeng ichide parini qobul qilar; U adaletning yolini burmilar.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Danaliq yorutulghan kishining köz aldida turar; Biraq eqilsizning közi xiyalkeshlik qilip qutupta yürer.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
Galwang bala atini azabgha salar; Uni tughquchiningmu derdi bolar.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Heqqaniylargha jerimane qoyushqa qet’iy bolmas; Emirlerni adaletni qollighini üchün dumbalashqa bolmas.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Bilimi bar kishi kem sözlük bolar; Yorutulghan adem qaltis éghir-bésiq bolar.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Hetta exmeqmu az sözlise dana hésablinar; Tilini tizginligen kishi danishmen sanilar.
