Salomos Ordsprog 17
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Bolji je zalogaj suha hljeba s mirom nego kuæa puna poklane stoke sa svaðom.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Razuman sluga biæe gospodar nad sinom sramotnijem i s braæom æe dijeliti našljedstvo.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Topionica je za srebro i peæ za zlato, a srca iskušava Gospod.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Zao èovjek pazi na usne zle, a lažljivac sluša jezik pakostan.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Ko se ruga siromahu, sramoti stvoritelja njegova; ko se raduje nesreæi, neæe ostati bez kara.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Vijenac su starcima unuci, a slava sinovima oci njihovi.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Ne prilièi bezumnom visoka besjeda, akamoli knezu lažljiva besjeda.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Poklon je dragi kamen onome koji ga prima, kuda se god okrene napreduje.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Ko pokriva prijestup, traži ljubav; a ko ponavlja stvar, rastavlja glavne prijatelje.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Ukor tišti razumnoga veæma nego ludoga sto udaraca.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Zao èovjek traži samo odmet, ali æe se ljut glasnik poslati na nj.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Bolje je da èovjeka srete medvjedica kojoj su oteti medvjediæi, nego bezumnik u svom bezumlju.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Ko vraæa zlo za dobro, neæe se zlo odmaæi od kuæe njegove.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Ko poène svaðu, otvori ustavu vodi; zato prije nego se zametne, proði se raspre.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
Ko opravda krivoga i ko osudi pravoga, obojica su gad Gospodu.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Na što je blago bezumnome u ruci kad nema razuma da pribavi mudrost?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
U svako doba ljubi prijatelj, i brat postaje u nevolji.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Èovjek bezuman daje ruku i jamèi se za prijatelja svojega.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Ko miluje svaðu, miluje grijeh; ko podiže uvis vrata svoja, traži pogibao.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Ko je opaka srca, neæe naæi dobra; i ko dvolièi jezikom, pašæe u zlo.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Ko rodi bezumna, na žalost mu je, niti æe se radovati otac luda.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Srce veselo pomaže kao lijek, a duh žalostan suši kosti.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Bezbožnik prima poklon iz njedara da prevrati putove pravdi.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Razumnomu je na licu mudrost, a oèi bezumniku vrljaju nakraj zemlje.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
Žalost je ocu svojemu sin bezuman, i jad roditeljci svojoj.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Nije dobro globiti pravednika, ni da knezovi biju koga što je radio pravo.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Usteže rijeèi svoje èovjek koji zna, i tiha je duha èovjek razuman.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
I bezuman kad muèi, misli se da je mudar, i razuman, kad stiskuje usne svoje.
