< Salomos Ordsprog 17 >

1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Okulya akamere akaluma awali emirembe, kisinga okuba mu nnyumba ejjudde ebyassava nga mulimu entalo.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Omuddu omugezi alifuga omwana wa bowo akwasa ensonyi, era alifuna ebyobusika ng’omu ku baana b’awaka.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Entamu erongoosa yakolebwa lwa ffeeza, n’ekikoomi ky’okulongoosa lwa zaabu, naye Mukama agezesa emitima.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Omubi assaayo omwoyo eri eby’obulimba, era n’omulimba awuliriza olulimi olukuusa.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Oyo akudaalira omwavu avvoola eyamutonda, n’oyo asanyukira obuyinike bw’abalala talirema kubonerezebwa.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Abazzukulu ngule ya bajjajjaabwe, era n’abaana beenyumiririza mu bakadde baabwe.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Enjogerannungi teba ya musirusiru, ng’oweekitiibwa bw’atasaana kwogera bya bulimba.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Enguzi eri ng’ejjinja ery’omufuusa mu maaso g’oyo agigaba, alowooza nti buli gy’akyukira eneemuyamba.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Okwagala tekulondoola nsobi, naye oyo atasonyiwa nsobi akyawaganya ab’omukwano enfirabulago.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Okunenya kuyamba nnyo omuntu ategeera, okusinga okukuba omusirusiru embooko ekikumi.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Omukozi w’ebibi anoonya bujeemu bwereere, era kyaliva asindikirwa omubaka omukambwe.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Okusisinkana eddubu enyagiddwako abaana baayo, kisinga okusisinkana omusirusiru mu busirusiru bwe.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Omuntu bw’asasula ekibi olw’obulungi, ekibi tekiriva mu nnyumba ye.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Okutandika oluyombo kuli ng’omuntu bw’asumulula omudumu gw’amazzi, noolwekyo vvaawo ng’oluyombo terunnatandika.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
Eyejjeereza omukozi w’ebibi n’oyo avumirira omutuukirivu, bombi ba muzizo eri Mukama.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Omusirusiru agasibwa ki okuba ne ssente ezisasulibwa amagezi, ng’ate ye talina mutima gwegomba magezi?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
Omukwano ogw’amagezi guba gwa lubeerera, era owooluganda yeesigibwa mu biro eby’ennaku.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Omuntu atalina magezi awa obweyamo ne yeetema okusasula amabanja ga muliraanwa we.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Oyo ayagala ekibi anyumirwa ennyombo, n’oyo akola omulyango omunene ogw’omu maaso gwa bbugwe ye nga guyitiridde obunene gulimuteganya nnyo.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Omuntu ow’omutima omubambaavu takulaakulana, n’oyo ow’olulimi olulimba agwa mu katyabaga.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Omwana omusirusiru aleetera kitaawe obuyinike, kitaawe w’omusirusiru taba na ssanyu.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Omutima ogw’essanyu ddagala ddungi, naye omwoyo omunyiikaavu gukozza omubiri.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Omuntu omubi alya enguzi mu kyama, alyoke aziyize amazima okweyoleka.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Omuntu omutegeevu, ebirowoozo abissa eri amagezi, naye amaaso g’omusirusiru gasamaalirira ensi gy’ekoma.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
Omwana omusirusiru buyinike eri kitaawe, era aleeta ennaku eri nnyina eyamuzaala.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Si kirungi okuweesa omutuukirivu engassi ey’obwereere wadde okukuba ab’ekitiibwa embooko olw’obwesimbu bwabwe.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Omuntu omwegendereza mu bigambo bye abeera n’okutegeera, n’oyo alina omwoyo omuteefu aba muntu wa magezi.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Omusirusiru bw’asirika alowoozebwa okuba n’amugezi, era aba mutegeevu bw’afuga akamwa ke.

< Salomos Ordsprog 17 >