< Salomos Ordsprog 17 >
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Better [is] a dry morsel, and rest with it, Than a house full of the sacrifices of strife.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
A wise servant ruleth over a son causing shame, And in the midst of brethren He apportioneth an inheritance.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And the trier of hearts [is] Jehovah.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
An evil doer is attentive to lips of vanity, Falsehood is giving ear to a mischievous tongue.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Whoso is mocking at the poor Hath reproached his Maker, Whoso is rejoicing at calamity is not acquitted.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Sons' sons [are] the crown of old men, And the glory of sons [are] their fathers.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Not comely for a fool is a lip of excellency, Much less for a noble a lip of falsehood.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
A stone of grace [is] the bribe in the eyes of its possessors, Whithersoever it turneth, it prospereth.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Whoso is covering transgression is seeking love, And whoso is repeating a matter Is separating a familiar friend.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Rebuke cometh down on the intelligent More than a hundred stripes on a fool.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
An evil man seeketh only rebellion, And a fierce messenger is sent against him.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
The meeting of a bereaved bear by a man, And — not a fool in his folly.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Whoso is returning evil for good, Evil moveth not from his house.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
The beginning of contention [is] a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
Whoso is justifying the wicked, And condemning the righteous, Even both of these [are] an abomination to Jehovah.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Why [is] this — a price in the hand of a fool to buy wisdom, And a heart there is none?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
At all times is the friend loving, And a brother for adversity is born.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
A man lacking heart is striking hands, A surety he becometh before his friend.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Whoso is loving transgression is loving debate, Whoso is making high his entrance is seeking destruction.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
The perverse of heart findeth not good, And the turned in his tongue falleth into evil.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Whoso is begetting a fool hath affliction for it, Yea, the father of a fool rejoiceth not.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
A rejoicing heart doth good to the body, And a smitten spirit drieth the bone.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
A bribe from the bosom the wicked taketh, To turn aside the paths of judgment.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
The face of the intelligent [is] to wisdom, And the eyes of a fool — at the end of the earth.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
A provocation to his father [is] a foolish son, And bitterness to her that bare him.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Also, to fine the righteous is not good, To smite nobles for uprightness.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
One acquainted with knowledge is sparing his words, And the cool of temper [is] a man of understanding.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Even a fool keeping silence is reckoned wise, He who is shutting his lips intelligent!