< Salomos Ordsprog 17 >
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Better [is] a dry morsel, and quietness with it, than a house full of sacrifices [with] strife.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
A wise servant shall have rule over a son that causeth shame, and shall have part of the inheritance among the brethren.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
The fining-pot [is] for silver, and the furnace for gold: but the LORD trieth the hearts.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
A wicked doer giveth heed to false lips: [and] a liar giveth ear to a naughty tongue.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
He that mocketh the poor reproacheth his Maker; [and] he that is glad at calamities shall not be unpunished.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Children's children [are] the crown of old men; and the glory of children [is] their fathers.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Excellent speech becometh not a fool: much less do lying lips a prince.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
A gift [is as] a precious stone in the eyes of him that hath it: whithersoever it turneth, it prospereth.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
He that covereth a transgression seeketh love; but he that repeateth a matter separateth [very] friends.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
A reproof entereth more into a wise man than a hundred stripes into a fool.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
An evil [man] seeketh only rebellion: therefore a cruel messenger shall be sent against him.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Let a bear robbed of her whelps meet a man, rather than a fool in his folly.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Whoever rewardeth evil for good, evil shall not depart from his house.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
The beginning of strife [is as] when one letteth out water: therefore withdraw from contention, before it be meddled with.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
He that justifieth the wicked, and he that condemneth the just, even they both [are] abomination to the LORD.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Why [is there] a price in the hand of a fool to get wisdom, seeing [he hath] no heart [to it]?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
A friend loveth at all times, and a brother is born for adversity.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
A man void of understanding striketh hands, [and] becometh surety in the presence of his friend.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
He loveth transgression that loveth strife: [and] he that exalteth his gate seeketh destruction.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
He that hath a froward heart findeth no good: and he that hath a perverse tongue falleth into mischief.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
He that begetteth a fool [doeth it] to his sorrow: and the father of a fool hath no joy.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
A merry heart doeth good [like] a medicine: but a broken spirit drieth the bones.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
A wicked [man] taketh a gift out of the bosom to pervert the ways of judgment.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Wisdom [is] before him that hath understanding; but the eyes of a fool [are] in the ends of the earth.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
A foolish son [is] a grief to his father, and bitterness to her that bore him.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Also to punish the just [is] not good, [nor] to strike princes for equity.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
He that hath knowledge spareth his words: [and] a man of understanding is of an excellent spirit.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Even a fool, when he holdeth his peace, is counted wise: [and] he that shutteth his lips [is esteemed] a man of understanding.