Salomos Ordsprog 17
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Better is a dry morsell, if peace be with it, then an house full of sacrifices with strife.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
A discrete seruant shall haue rule ouer a lewde sonne, and hee shall deuide the heritage among the brethren.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
As is the fining pot for siluer, and the fornace for golde, so the Lord trieth the heartes.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
The wicked giueth heed to false lippes, and a lyer hearkeneth to the naughtie tongue.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Hee that mocketh the poore, reprocheth him, that made him: and he that reioyceth at destruction, shall not be vnpunished.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Childres children are the crowne of the elders: and the glory of ye children are their fathers.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Hie talke becommeth not a foole, much lesse a lying talke a prince.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
A rewarde is as a stone pleasant in the eyes of them that haue it: it prospereth, whithersoeuer it turneth.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Hee that couereth a transgression, seeketh loue: but hee that repeateth a matter, separateth the prince.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
A reproofe entereth more into him that hath vnderstanding, then an hundreth stripes into a foole.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
A sedicious person seeketh onely euill, and a cruel messenger shall be sent against him.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
It is better for a man to meete a beare robbed of her whelpes, then a foole in his follie.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
He that rewardeth euil for good, euil shall not depart from his house.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
The beginning of strife is as one that openeth the waters: therefore or the contention be medled with, leaue off.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
He that iustifieth the wicked, and he that condemneth the iust, euen they both are abomination to the Lord.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Wherefore is there a price in the hand of the foole to get wisdome, and he hath none heart?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
A friende loueth at all times: and a brother is borne for aduersitie.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
A man destitute of vnderstanding, toucheth the hande, and becommeth suretie for his neighbour.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
He loueth transgression, that loueth strife: and he that exalteth his gate, seeketh destruction.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
The froward heart findeth no good: and he that hath a naughtie tongue, shall fall into euill.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
He that begetteth a foole, getteth himselfe sorow, and the father of a foole can haue no ioy.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
A ioyfull heart causeth good health: but a sorowfull minde dryeth the bones.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
A wicked man taketh a gift out of the bosome to wrest the wayes of iudgement.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Wisdome is in the face of him that hath vnderstanding: but the eyes of a foole are in the corners of the world.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
A foolish sonne is a griefe vnto his father, and a heauines to her that bare him.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Surely it is not good to condemne the iust, nor that ye princes should smite such for equitie.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Hee that hath knowledge, spareth his wordes, and a man of vnderstanding is of an excellent spirit.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Euen a foole (when he holdeth his peace) is counted wise, and hee that stoppeth his lips, prudent.
