Salomos Ordsprog 17
1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
Insunga kiboina pum'a golvah bolsang in, an-keoseh kineh a lungmonga um aphajoi.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
Soh chingtah chu apupa chapa ahin, chule adihlouva chonpa chunga jong vaihom in apang jin, hiche sohpa chu apupa nei le gou aboncha achapate toh sopi khat banga kihom ding ahi.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
Thil solna bel chu dangka solna kimang ahin, mei-khuh sung hi sana solna ahi. Hinlah Yahweh Pakai hi lungput aboncha patepna ahi.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
Miphalou in akamsunga thilphalou seipa thusei bou angai nom in, chule mijou in jong jou le nal thoa leigui kilehpel chu angai nom in ahi.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
Vaicha noisea tot chaveipa chun asempa Elohim Pathen ataitom ahin, mi vangset pat'a kipah chun gimbolna ato tei ding ahi.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
Tehse ho ding in atute hi alallukhuh-u ahin, chapate loupina hi apateu ahi.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
Mingol ho din thu ngaitah'a kisei hi pannabei ahin, milen milal te ang sunga jou le nal'a thu kisei jong pannabei ahibouve.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
Aguh'a thilpeh kiti hi apepa din vangbohna tobang ahin, hijeh chun achena jousea khang ding ahi.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
Koi hileh suhkhelna ngaidam thei chun, ngailutna angaichat jing ahin, hinlah miphul phul pan vang gol le pai akikhenpi jin ahi.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
Mingol jakhat vei akichup sang in, thil hetthemna neipa ding in akihilna jeng jong asanji ahei.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
Engsetna nei mi chun doumah jeng ahol le jin, amatoh kitoh ding in sottol engse ahung lo jitai.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
Mikhat in mingol khat angol pet'a akimaitopi sang in, vompi nou akilo-doh nungsanga api kimaitopi aphajoi.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
Mihem in thilpha khat thilsea alethuh teng, a-insunga thilse cheng jing ding ahi.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
Kitoma ahung um teng twiput tobang in ahung pot jin, ajeh chu kitomona aso masanga kikhen tel aphajoi.
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
Athemmo lha kanga athem-jo mo chansahna hileh, Yahweh Pakai dinga anitah lhonna dei um lou ahi.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
Lungthimbei mingol in chihna kichohna ding sum akhol ngei poi.
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
Golngai chun phat tin in mi alungset in, sopi kiti hi hahsat petna kithokhom dinga hung peng ahibouve.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
Lungthim neilou mihem chu bat-san apang jin, hitichun aheng akom hoa batsah nan apang bep e.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
Suhkhel ding ging lou mihem chun kinah baotam adei ahin, ain kotpi paopia kiletsah pan manthahna jeng agon ahibouve.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
Mihem lungput dihlou kiti chu akhang thei pon, jou le nal seija pang kamsung jong vangsetna'a lhalut teiji ahi.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
Chapa ngol hi ahingpa dinga gimna bep ahin, hiche mingolpa hing chu akipah thei poi.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
Lung kipana hi damna pipen ahin, lamvaija um chu gu le chang dinga doulal um ahi.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
Thu adih a tan sang in, miphalou hon sum-guh ane jiuvin, thudih chu achekhel sah jitauve.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
Thil jouse hetthemna nei mi chun chihna lam jeng aven, ajon in, hinlah mingol chun leiset kol mang avelen ahi.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
Chapa in apa lunggimna asodoh peh in, anu dinga gimna tah ahi.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
Mikitah ahilou lam'a leosah kiti apha pon, vaihom milen milal jep ding jong thildih ahipoi.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
Thu kisei ngaija chu hetna anei jin, chule lungneng tah'a thusei mi chun hetkhenna anei ahi.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
Mingol jeng jong thipbeh cha aum teng, miching bang in akigel jin, hitobang michun akam akeh lou teng, miching tah bang in akigel-ji bouve.
