Salomos Ordsprog 16
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Köngüldiki niyetler insan’gha tewedur; Biraq tilning jawabi Perwerdigarning ilkididur.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Insan özining hemme qilghan ishini pak dep biler; Lékin qelbdiki niyetlerni Perwerdigar tarazigha sélip tartip körer.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Niyet qilghan ishliringni Perwerdigargha tapshurghin, Shundaq qilghanda pilanliring piship chiqar.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
Perwerdigar barliq mewjudiyetning herbirini melum meqset bilen apiride qilghan; Hetta yamanlarnimu balayi’apet küni üchün yaratqandur.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
Tekebburluqqa tolghan köngüllerning herbiri Perwerdigargha yirginchliktur; Qol tutushup birleshsimu, jazasiz qalmas.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Muhebbet-shepqet we heqiqet bilen gunahlar kafaret qilinip yépilar; Perwerdigardin eyminish ademlerni yamanliqtin xaliy qilar.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Ademning ishliri Perwerdigarni xursen qilsa, U hetta düshmenlirinimu uning bilen inaqlashturar.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Halal alghan az, Haram alghan köptin ewzeldur.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Insan könglide öz yolini toxtitar; Emma qedemlirini toghrilaydighan Perwerdigardur.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Hetta padishahning lewlirige qaritip epsun oqulsimu, Uning aghzi toghra hökümdin chetnimes.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Adil taraza-mizanlar Perwerdigargha xastur; Taraza tashlirining hemmisini U yasighandur.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Padishah rezillik qilsa yirginchliktur, Chünki text heqqaniyet bilenla mehkem turar.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Heqqaniy sözligen lewler padishahlarning xursenlikidur; Ular durus sözligüchilerni yaxshi körer.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Padishahning qehri goya ölümning elchisidur; Biraq dana kishi [uning ghezipini] tinchlandurar.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Padishahning chirayining nuri kishige jan kirgüzer; Uning shepqiti waqtida yaghqan «kéyinki yamghur»dur.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
Danaliq élish altun élishtin neqeder ewzeldur; Yorutulushni tallash kümüshni tallashtin shunche üstündur!
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Durus ademning égiz kötürülgen yoli yamanliqtin ayrilishtur; Öz yoligha éhtiyat qilghan kishi jénini saqlap qalar.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Meghrurluq halak bolushtin awwal kéler, Tekebburluq yiqilishtin awwal kéler.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Kemter bolup miskinler bilen bardi-keldide bolush, Tekebburlar bilen haram mal bölüshkendin ewzeldur.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Kimki ishni pem-paraset bilen qilsa payda tapar; Perwerdigargha tayan’ghan bolsa, bext-saadet körer.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Köngli dana kishi segek atilar; Yéqimliq sözler ademlerning bilimini ashurar.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Pem-paraset özige ige bolghanlargha hayatliqning buliqidur; Eqilsizlerge telim bermekning özi eqilsizliktur.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Aqilane kishining qelbi aghzidin eqil chiqirar; Uning lewzige bilimni ziyade qilar.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Yéqimliq sözler goya heseldur; Köngüllerni xush qilip ten’ge dawadur.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Adem balisigha toghridek körünidighan bir yol bar, Lékin aqiwiti halaketke baridighan yollardur.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Ishligüchining ishtiyi uni ishqa salar; Uning qarni uninggha heydekchilik qilar.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Muttehem kishi yaman gepni kolap yürer; Uning lewliri lawuldap turghan otqa oxshar.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Egri adem jédel-majira tughdurghuchidur; Gheywetchi yéqin dostlarni ayriwéter.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Zorawan kishi yéqin adimini azdurar; Uni yaman yolgha bashlap kirer.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
Közini yumuwalghan kishi yaman niyetni oylar; Léwini chishligen kishi yamanliqqa teyyardur.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Heqqaniyet yolida aqarghan chach, Ademning shöhret tajidur.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Asan achchiqlimaydighan kishi palwandin ewzeldur; Özini tutuwalghan sheher alghandinmu üstündur.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Chek étekke tashlan’ghini bilen, Lékin netijisi pütünley Perwerdigardindur.
