< Salomos Ordsprog 16 >
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Koma mu nhyehyɛe yɛ onipa de, na tɛkrɛma mmuae fi Awurade.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Ɛyɛ onipa sɛ nʼakwan nyinaa yɛ kronkron, nanso Awurade na ɔpɛɛpɛɛ adwene mu.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Fa nea woyɛ nyinaa hyɛ Awurade nsam, na wo nhyehyɛe besi yiye.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
Awurade yɛ biribiara ma nʼankasa botae, mpo, ɔhwɛ omumɔyɛfo so kosi amanehunu da.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
Awurade kyi koma mu ahantanfo nyinaa. Nya saa ntease yi sɛ, wɔremfa wɔn ho nni.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Wɔnam ɔdɔ ne nokware so pata bɔne; onipa nam Awurade suro so yi bɔne akwa.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Sɛ onipa akwan sɔ Awurade ani a, ɔma nʼatamfo mpo ne no tena asomdwoe mu.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Kakraa bi a wɔnam trenee kwan so nya no ye sen mfaso pii a wɔnam ntɛnkyew so nya.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Onipa yɛ ne nhyehyɛe wɔ ne koma mu, nanso Awurade na ɔhwɛ nʼanammɔntu.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Ɔhene anom kasa te sɛ nkɔmhyɛ, enti ɛnsɛ sɛ nʼano ka nea ɛnyɛ atɛntrenee.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Nsania ne abrammo a asisi nni mu fi Awurade; nkaribo a ɛwɔ kotoku mu no, ɔno na ɔyɛe.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Ahemfo kyi bɔneyɛ, efisɛ ahengua si trenee so.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Ahemfo ani sɔ ano a ɛka nokware; na wobu onipa a ɔka nokware.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Ɔhene abufuwhyew yɛ owu somafo, nanso onyansafo bedwudwo ano.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Sɛ ɔhene anim tew a, ɛyɛ nkwa, nʼadom te sɛ asusowbere mu omununkum.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
Eye sɛ wubenya nyansa sen sɛ wubenya sikakɔkɔɔ, sɛ wubenya nhumu sen sɛ wubenya dwetɛ!
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Ɔtreneeni tempɔn kwati bɔne; nea ɔhwɛ nʼakwan yiye no bɔ ne nkwa ho ban.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Ahantan di ɔsɛe anim, na ahomaso honhom nso di asehwe anim.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Eye sɛ wobɛyɛ honhom mu hiani wɔ wɔn a wɔhyɛ wɔn so mu sen sɛ wo ne ahantanfo bɛkyɛ asade.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Nea ɔyɛ osetie ma nkyerɛkyerɛ no nya nkɔso; nhyira nka nea ɔde ne ho to Awurade so.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Wɔfrɛ koma mu anyansafo se nhumufo, na kasa pa ma nkyerɛkyerɛ kɔ so.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Ntease yɛ nkwa asuti ma wɔn a wɔwɔ bi, nanso agyimisɛm de asotwe brɛ nkwaseafo.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Onyansafo koma kyerɛ nʼano kwan, na nʼanofafa ma nkyerɛkyerɛ kɔ so.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Abodwosɛm te sɛ ɛwokyɛm; ɛyɛ ɔkra dɛ, na ɛsa nnompe yare.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Ɔkwan bi wɔ hɔ a ɛteɛ wɔ onipa ani so, nanso awiei no, ɛkɔ owu mu.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Apaafo akɔnnɔ ma wɔyɛ adwumaden; efisɛ wɔpɛ sɛ wokum wɔn kɔm.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Ohuhuni bɔ pɔw bɔne, ne kasa te sɛ ogya a ɛhyew ade.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Onipa kɔntɔnkye de mpaapaemu ba, na ɔsututufo tetew nnamfonom ntam.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Kitikitiyɛni daadaa ne yɔnko, na ɔde no fa ɔkwammɔne so.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
Nea obu nʼani no redwene bɔneyɛ ho; na nea omua nʼano no ani wɔ bɔne so.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Dwen yɛ anuonyam abotiri; trenee mu asetena na ɛde ba.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Nea ɔwɔ abodwokyɛre no ye sen ɔkofo, na nea ɔmfa abufuw ye sen nea ɔko fa kuropɔn.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Wɔbɔ ntonto de hwehwɛ nea Awurade pɛ, nanso ne gyinaesi biara fi Awurade.