Salomos Ordsprog 16
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Motema ya moto esalaka mabongisi, kasi eyano ewutaka epai na Yawe.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Nzela nyonso ya moto emonanaka peto na miso na ye, kasi Yawe nde amekaka mitema.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Pesa misala na yo epai na Yawe, mpe mabongisi na yo ekokokisama.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
Yawe asalaka makambo nyonso na tina, ezala bato mabe, asala bango mpo na mokolo ya pasi.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
Moto nyonso ya lolendo azalaka nkele na miso ya Yawe; solo, akozanga te kozwa etumbu.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Bolingo mpe bosembo elongolaka mbeba; kotosa Yawe etindaka moto kokima mabe.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Soki Yawe asepeli na nzela ya moto, akoyokanisa ye na banguna na ye.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Kozwa biloko moke kati na bosembo ezali malamu koleka kozwa bomengo ebele kati na nzela ya mabe.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Motema ya moto esalaka mabongisi, kasi ezali Yawe nde asalaka ete ekokisama to te.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Maloba ya mokonzi ezali lokola Liloba na Nzambe, ekweyaka te kati na kosambisama.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Emekelo kilo ya sembo mpe basani oyo bamekelaka kilo ezali ya Yawe, mpe kilo nyonso ya saki ezali likambo na Ye.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Ezali malamu te mpo na mokonzi kosala mabe, pamba te bokonzi elendisamaka nde na nzela ya bosembo.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Bakonzi balingaka maloba ya solo, mpe bapesaka moto oyo alobaka na bosembo lokumu.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Kanda ya mokonzi ememaka na kufa, kasi moto ya bwanya ayebaka kokitisa yango.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Soki elongi ya mokonzi ezali kongenga, elingi koloba: bomoi. Bolamu na ye ezali lokola lipata ya mvula ya eleko ya suka.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
Bwanya ezali malamu koleka wolo, mpe kozwa mayele ezali na litomba koleka palata.
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Bato ya sembo batambolaka na nzela oyo epesaka mabe mokongo. Moto oyo abatelaka motema na ye abatelaka nde bomoi na ye.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Lolendo eyaka liboso ya kobebisama, mpe komimatisa eyaka liboso ya kokweyisama.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Kozala moto ya komikitisa mpe kozala elongo na bato bakelela ezali malamu koleka kokabola bomengo ya bitumba elongo na bato ya lolendo.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Moto oyo akanisaka na tina na makambo amonaka bolamu. Esengo na moto oyo atiaka elikya na Yawe.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Babengaka moto oyo azali na motema ya bwanya moto ya mayele, mpe bibebu ya kimia ebakisaka boyebi.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Mayele ezali etima ya bomoi mpo na bato oyo bazali na yango, kasi bozoba ezali etumbu mpo na bazoba.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Motema ya moto ya bwanya ekomisaka monoko na ye mayele, mpe bibebu na ye ebakisaka boyebi.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Maloba ya elengi ezalaka lokola mafuta ya nzoyi, epesaka kimia na motema mpe lobiko na mikuwa.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Nzela mosusu emonanaka sembo na miso ya bato, nzokande, na suka, ememaka na kufa.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Nzala etindaka mosali ete asala mosala, monoko na ye etindikaka ye na mosala.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Moto ya Beliali abongisaka kosala mabe, mpe maloba na ye ezali lokola moto oyo etumbaka.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Moto mabe alonaka koswana, moto ya songisongi akabolaka baninga.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Moto ya mobulu abendaka moninga na ye mpe atambolisaka ye na nzela ya mabe.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
Moto oyo akangi miso mpe bibebu na ye mpo na kosala mabongisi ya mabe asili kosala masumu.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Suki ya pembe ezali motole ya nkembo; bazwaka yango na nzela ya bosembo.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Moto oyo akangaka motema azali makasi koleka elombe, mpe moto oyo ayebi komikanga azali makasi koleka moto oyo abotolaka bingumba.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Bakobetaka zeke kati na elamba ya Nganga-Nzambe, kasi mikano nyonso ewutaka na Yawe.
