< Salomos Ordsprog 16 >

1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Cilvēks sirdī gan apņemas, bet no Tā Kunga nāk, ko mēle runā.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Cilvēka ceļi visi ikkatram savās acīs šķīsti; bet Tas Kungs pārbauda sirdi.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Pavēli savus darbus Tam Kungam, tad tavi nodomi pareizi izdosies.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
Tas Kungs visu ir darījis pēc savas ziņas, arī bezdievīgo uz ļauno dienu.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
Ikviens, kam lepna sirds, Tam Kungam ir negantība, tiešām tiesa, tas nesodīts nepaliks.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Caur žēlastību un ticību noziegumi top salīdzināti, un caur Tā Kunga bijāšanu cilvēks izsargās no ļauna.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Kad cilvēka ceļi Tam Kungam patīk, tad tas pat viņa ienaidniekus ar to salīdzina.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Labāk ir mazumiņš ar taisnību, nekā liels ienākums ar netaisnību.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Cilvēka sirds nodomā savu ceļu, bet Tas Kungs pašķir viņa gājumu.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Dieva padoms ir uz ķēniņa lūpām; viņa mutei neviļās tiesā.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Taisni svari un svara kausi ir no Tā Kunga, un visi svara akmeņi maisā viņa darbs.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Bezdievību darīt ķēniņiem ir negantība; jo caur taisnību goda krēsls top stiprināts.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Taisnas lūpas ķēniņiem labi patīk; un kas patiesību runā, to tie mīļo.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Ķēniņa dusmas ir nāves vēsts, bet gudrs vīrs tās remdē.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Ķēniņa vaiga spīdumā ir dzīvība, un viņa laipnība kā vēlais lietus.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
Gudrību iemantot, cik daudz labāki tas ir pār zeltu, un saprašanā ņemties sver vairāk nekā sudrabs.
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Taisna ceļš ir izsargāties no ļauna, kas savu ceļu sargā, tas pasargā savu dvēseli.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Lepojies un tu iesi postā; lielies un tu kritīsi
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Labāki ir pazemīgam būt ar pazemīgiem, nekā laupījumu dalīt ar lepniem.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Kas gudrs visās lietās, atrod labumu; un svētīgs, kas uz To Kungu paļaujas.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Kam samanīga sirds, to sauc par gudru, un mīlīgas lūpas vairo atzīšanu.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Saprašana ir dzīvs avots tam, kam tā ir; bet ģeķu pamācīšana paliek ģeķība.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Gudra sirds māca savu muti un vairo uz savām lūpām atzīšanu.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Laipnīga valoda ir tīrs medus, dvēselei salda un kauliem zāles, kas dziedina.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Dažs ceļš liekās iesākumā labs, bet savā galā ved nāvē.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Kas (citu) apgrūtina, apgrūtina sev pašu; jo tāds savu muti atdara pret sev pašu.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Nelietis saceļ nelaimi, un uz viņa lūpām ir kā degots uguns.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Netikls cilvēks ceļ ķildas, un lišķis sarīdina radus.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Kas savu tuvāko kārdina un viņu noved uz nelabu ceļu, tas padara varas darbu.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
Kas ar acīm met, tas nodomā blēņas; kas lūpas sakož, tas gatavs uz ļaunu;
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Sirmi mati ir goda kronis; uz taisnības ceļa to atrod.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Lēnprātīgais ir labāks nekā stiprais; un kas sevi pašu valda, labāks nekā, kas pilsētu ieņem.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Meslus met klēpī, bet Tas Kungs ir tas nolēmējs.

< Salomos Ordsprog 16 >