Salomos Ordsprog 16
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Lungthin hoi pouknae teh tami e doeh, hatei laihoi bout deinae teh BAWIPA koehoi e doeh.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Tami hmunae pueng heh ama ni hmunae lahoi teh a thoung, hatei BAWIPA ni muitha hah yawcu dawk a khing.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Na thaw teh BAWIPA dawk poe haw na pouknae caksak lah ao han.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
BAWIPA ni bangpueng hai ama hanelah a sak. Tamikathoutnaw haiyah thoenae kâhmo hnin hanelah sak e lah ao.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
A lungthin hoi kâoup e tami teh BAWIPA han lah panuet a tho, a lung kânging awh nakunghai, rek lah ao mingming han.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Lungmanae hoi yonthanae lawkkatang teh BAWIPA takinae lahoi tami ni yonnae ouk a ceitakhai.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Tami e hringnuen ni BAWIPA a lungyouk torei teh, a taran hoi patenghai a kâpo sak.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Kamsoumhoehe lahoi moikapap tawn e hlak teh, lannae lahoi yitca tawn e ahawihnawn.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Tami e lungthin ni amae lamthung ouk a pouk, hatei BAWIPA ni teh a khoktakan hah ouk a hrawi.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Siangpahrang pahni dawk Cathut lawk pâpho hane ao, lawkcengnae koe a pahni a payon sak hanelah awm hoeh.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Kânging e yawcu hoi khinglung teh BAWIPA e doeh, congko dawk e khinglung puenghai a kut thawtawknae doeh.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Thoenae lahoi sak e heh siangpahrang hanelah teh panuet a tho, bangkongtetpawiteh, bawitungkhung teh lannae lahoi caksak lah ao.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Lannae pahni teh siangpahrang hanelah konawmnae lah ao teh, lawkkatang kadeinaw hah a lungpataw.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Siangpahrang lungkhueknae teh duenae patounenaw patetlah ao, hatei tamilungkaang ni teh a roum sak han.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Siangpahrang mithmaiang dawk hringnae ao, a ngaikhainae teh a hnukteng e kho tâmai patetlah ao.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
Sui hlak hai lungangnae tawn e heh banghloimaw ahawi, hahoi ngun hlak hai thaipanueknae heh kârawi hanelah ao.
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Tamikalannaw e lamthung teh yonnae ceitakhai e hah doeh, a lamthung ka ring e ni a hringnae a ring.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Rawk hoehnahlan kâoupnae ao teh, rawp hoehnahlan lunglennae muitha ao.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Kâoupnae lahoi lawphno kârei hlak teh, kârahnoumnae hoi ka rahnoumcalah o e ahawihnawn.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Kâhruetcuetcalah hoi lawk ka tarawi e ni hnokahawi a hmu vaiteh, BAWIPA ka kâuep e teh tami yawkahawi e doeh.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Lungthin hoi a lungkaang e teh kho ka pouk e doeh tie lah ao vaiteh, lawkradip ni thoumthainae a pung sak.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Thaipanueknae heh ka tawn hanelah teh hringnae tuiphuek lah ao teh, tamipathunaw e cangkhainae teh pathunae doeh.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Tamilungkaang ni teh a pahni hah a cangkhai teh, a pahni hoi thoumthainae hah ouk a kâthap.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Lawkkahawi teh khoipha patetlah ao, hring nahanelah a radip teh hru hanelah damnae lah ao.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Tami pouknae lateh lamkalan lah a kamcu ei, apoutnae koe teh duenae lamthung doeh.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Thaw ka tawk e teh ama hanelah doeh a tawk, bangkongtetpawiteh a vonhlamnae pahni ni a patoun e doeh.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Cathut ka taket hoeh e ni thoenae tangkom a tai teh, a pahni teh hmaisaan patetlah ao.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Lungthin longkawi ni kâyuenae cati a kahei teh, tamcueklawk ka dei e ni hai huiko a kapek.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Kaisue e ni a imri a pasawtpanep teh, hawihoehnae lamthung dawk ouk a hrawi.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
A mitmasip teh kahawihoehe dueng doeh a pouk, a pahni a kâroe sak teh thoenae dueng doeh a tâco sak.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Lannae lamthung dawk hmu e lah awm pawiteh, sampo teh bawilennae bawilakhung doeh.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Athakaawme tami hlak a lungkasaw e tami ahawihnawn, a hringnae kâcakuep thai e kaukkung teh khopui ka lawm e hlak ahawihnawn.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
Congko dawk cungpam teh rayu lah ao, hatei laideitâtuengnae pueng teh BAWIPA e doeh.
