Salomos Ordsprog 16
1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
Hlang taengah lungbuei kah rhoekbahnah om dae olka hlatnah he BOEIPA lamkah ni.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
Hlang kah a longpuei boeih he amah mikhmuh ah khui dae, BOEIPA long tah a mueihla ni a khiinglang pah.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
Na bibi te BOEIPA taengah hal lamtah, na kopoek cikngae bitni.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
Soeprhaep boeih he amah kah a hlatnah ham BOEIPA loh a saii. Te dongah halang pataeng yoethae hnin kah ham a hlun.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
Kut neh kut hlaengtang tih lungbuei aka oek boeih BOEIPA kah a tueilaehkoi la a om dongah hmil mahpawh.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
Sitlohnah neh oltak loh thaesainah a dawth tih, BOEIPA hinyahnah loh boethae lamkah a nong sak.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
Hlang kah khosing te BOEIPA loh a moeithen vaengah a thunkha rhoek pataeng amah taengah a rhong sak.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
Duengnah neh yol mai cakhaw, a tiktam mueh canghum cangpai lakah then.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
Hlang kah lungbuei loh amah longpuei te a moeh tih, BOEIPA loh a khokan a cikngae sak.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
Manghai ka dongkah bihma tah laitloeknah ham ni, te dongah a ka vikvawk boel saeh.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
Tiktamnah cooi neh coilung tah BOEIPA taeng lamkah ni, sungsa coilung boeih khaw amah kah a bibi ni.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
Duengnah loh ngolkhoel a cikngae sak dongah, manghai rhoek loh halangnah a saii ham tah tueilaehkoi la om.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
Duengnah hmuilai tah manghai rhoek kah kolonah om tih, a thuem aka thui te a lungnah.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
Manghai kah kosi tah dueknah puencawn ni. Te dongah hlang cueih long ni kosi a daeh sak thai eh.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
Manghai kah maelhmai khosae dongah hingnah tih, a kolonah tah tlankhol vaengkah khomai banghui ni.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
Cueihnah lai he sui lakah bahoeng then tih, yakmingnah lai he khaw tangka n'tuek lakah then.
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
Boethae lamloh aka nong hamla a thuem longpuei om tih, a hinglu aka ngaithuen loh a longpuei a kueinah.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
Pocinah kah a hmaiah hoemdamnah om tih, cungkunah kah a hmaiah ah mueihla oeknah a lamhma pah.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
Thinthah neh kutbuem n'tael lakah kodo mangdaeng neh mueihla kunyun te then.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
Olka neh aka cangbam long tah hnothen a dang tih, BOEIPA dongah aka pangtung tah a yoethen pai.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
Lungbuei aka cueih te aka yakming la a khue uh tih, hmuilai dongkah olding loh rhingtuknah a thap.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
Lungmingnah te a kungmah la aka khueh long tah hingnah thunsih la om tih, aka ang rhoek kah thuituennah tah anglat la poeh.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
Aka cueih kah lungbuei tah a ka a cangbam tih, a hmuilai dongah rhingtuknah a thap.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
Ol then tah, hinglu ham khoitui khoitak bangla didip tih, rhuh hamla hoeihnah la om.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Hlang mikhmuh ah longpuei te thuem dae a hmailong ah dueknah longpuei la om.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
Thakthaekung kah a hinglu loh amah hamla thakthae tih a ka te a kamcah sak.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
Hlang muen loh boethae a vueh tih, a hmuilai dongah hmai bangla rhangto.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
Calaak hlang loh olpungkacan a haeh tih, hlang aka thet loh boeihlum a pamhma sak.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
Kuthlahnah hlang loh a hui a hloeh tih, longpuei a then pawt la a caeh puei.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
Calaak te moeh hamla a mik aka him tih, a hmui saibaeh loh boethae a cung sak.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
Sampok he boeimang rhuisam la om tih, duengnah longpuei kah aka om loh a dang.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
Thintoek aka ueh tah hlangrhalh lakah, a mueihla aka taem khaw khopuei aka ta lakah then.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
A rhang dongah hmulung khoh cakhaw a laitloeknah boeih tah BOEIPA lamkah ni a om.
