Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
Mulayim jawab ghezepni basar; Qopal söz achchiqni qozghar.
2 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
Aqilanilerning tili bilimni jari qilar; Exmeqning aghzi quruq gep töker.
3 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
Perwerdigarning közi her yerde yürer; Yaxshi-yamanlarni körüp turar.
4 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
Shipa yetküzgüchi til xuddi bir «hayatliq derixi»dur; Tili egrilik kishining rohini sundurar.
5 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
Exmeq atisining terbiyisige pisent qilmas; Lékin atisining tenbihige qulaq salghan zérek bolar.
6 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
Heqqaniyning öyide göherler köptur; Biraq yamanning tapawiti özige awarichilik tapar.
7 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
Dananing lewliri bilim tarqitar; Exmeqning könglidin héch bilim chiqmas.
8 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
Yamanlarning qurbanliqi Perwerdigargha yirginchliktur; Duruslarning duasi Uning xursenlikidur.
9 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
Yamanlarning yoli Perwerdigargha yirginchliktur; Lékin heqqaniyetni intilip izdigüchini U yaxshi körer.
10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Toghra yoldin chiqqanlar azabliq terbiyini körer; Tenbihge öch bolghuchi öler.
11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
Tehtisara we halaket Perwerdigarning köz aldida ochuq turghan yerde, Insan könglidiki oy-pikirni qandaqmu Uningdin yoshuralisun?! (Sheol h7585)
12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
Hakawur tenbih bergüchini yaqturmas; U aqilanilerdin nesihet élishqa barmas.
13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
Köngül shad bolsa, xush chiray bolar; Derd-elem tartsa, rohi sunar.
14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
Yorutulghan köngül bilimni izder; Eqilsizning aghzi nadanliqni ozuq qilar.
15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Ézilgenlerning hemme künliri teste öter; Biraq shad köngül herkünini héyttek ötküzer.
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Zor bayliq bilen biaramliq tapqandin, Azgha shükür qilip, Perwerdigardin eymen’gen ewzel.
17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
Nepret ichide yégen bordaq göshte qilin’ghan katta ziyapettin, Méhir-muhebbet ichide yégen köktat ewzel.
18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
Térikkek kishi jédel chiqirar; Éghir-bésiq talash-tartishlarni tinchlandurar.
19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
Hurunning yoli tikenlik qashadur, Durus ademning yoli kötürülgen yoldek daghdamdur.
20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
Dana oghul atisini shad qilar; Eqilsiz adem anisini kemsiter.
21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
Eqli yoq kishi exmeqliqi bilen xushtur; Yorutulghan kishi yolini toghrilap mangar.
22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
Meslihetsiz ish qilghanda nishanlar emelge ashmas; Meslihetchi köp bolghanda muddialar emelge ashurular.
23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
Kishige jayida bergen jawabidin xush bolar, Del waqtida qilghan söz neqeder yaxshidur!
Hayatliq yoli eqilliq kishini yuqirigha bashlayduki, Uni chongqur tehtisaradin qutquzar. (Sheol h7585)
25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
Perwerdigar tekebburning öyini yuluwéter; Biraq U tul xotunlargha pasillarni turghuzar.
26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
Yamanlarning oy-pikri Perwerdigargha yirginchliktur; Biraq sap dilning sözliri söyümlüktur.
27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
Ach köz kishi öz ailisige awarichilik keltürer; Para élishqa nepretlen’gen kishi kün körer.
28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
Heqqaniy adem qandaq jawab bérishte qayta-qayta oylinar; Yaman ademning aghzidin shumluq töküler.
29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
Perwerdigar yaman ademdin yiraqtur; Biraq U heqqaniyning duasini anglar.
30 Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
Xush közler köngülni shadlandurar; Xush xewer ustixanlargha gösh-may qondurar.
31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
Hayatliqqa élip baridighan tenbihke qulaq salghan kishi danalarning qataridin orun alar.
32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
Terbiyeni ret qilghan öz jénini xar qilar; Tenbihge qulaq salghan yorutular.
33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
Perwerdigardin qorqush ademge danaliq ögiter; Awwal kemterlik bolsa, andin shöhret kéler.
