Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede.
A soft answere brekith ire; an hard word reisith woodnesse.
2 De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut.
The tunge of wise men ourneth kunnyng; the mouth of foolis buylith out foli.
3 Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode.
In ech place the iyen of the Lord biholden good men, and yuel men.
4 En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet.
A plesaunt tunge is the tre of lijf; but the tunge which is vnmesurable, schal defoule the spirit.
5 Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok.
A fool scorneth the techyng of his fadir; but he that kepith blamyngis, schal be maad wisere. Moost vertu schal be in plenteuouse riytfulnesse; but the thouytis of wickid men schulen be drawun vp bi the roote.
6 I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham.
The hous of a iust man is moost strengthe; and disturbling is in the fruitis of a wickid man.
7 De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett.
The lippis of wise men schulen sowe abrood kunnyng; the herte of foolis schal be vnlijc.
8 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag.
The sacrifices of wickyd men ben abhomynable to the Lord; avowis of iust men ben plesaunt.
9 Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han.
The lijf of the vnpitouse man is abhomynacioun to the Lord; he that sueth riytfulnesse, schal be loued of the Lord.
10 Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø.
Yuel teching is of men forsakinge the weie of lijf; he that hatith blamyngis, schal die.
11 Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! (Sheol h7585)
Helle and perdicioun ben open bifor the Lord; hou myche more the hertis of sones of men. (Sheol h7585)
12 En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke.
A man ful of pestilence loueth not hym that repreueth him; and he goith not to wyse men.
13 Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned.
A ioiful herte makith glad the face; the spirit is cast doun in the morenyng of soule.
14 Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap.
The herte of a wijs man sekith techyng; and the mouth of foolis is fed with vnkunnyng.
15 Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud.
Alle the daies of a pore man ben yuele; a sikir soule is a contynuel feeste.
16 Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro.
Betere is a litil with the drede of the Lord, than many tresouris and vnfillable.
17 Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat.
It is betere to be clepid to wortis with charite, than with hatrede to a calf maad fat.
18 En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv.
A wrathful man reisith chidyngis; he that is pacient, swagith chidyngis reisid.
19 Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet.
The weie of slow men is an hegge of thornes; the weie of iust men is with out hirtyng.
20 En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor.
A wise sone makith glad the fadir; and a fonned man dispisith his modir.
21 Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem.
Foli is ioye to a fool; and a prudent man schal dresse hise steppis.
22 Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang.
Thouytis ben distried, where no counsel is; but where many counseleris ben, tho ben confermyd.
23 En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!
A man is glad in the sentence of his mouth; and a couenable word is best.
The path of lijf is on a lernyd man; that he bowe awei fro the laste helle. (Sheol h7585)
25 Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast.
The Lord schal distrie the hows of proude men; and he schal make stidefast the coostis of a widewe.
26 Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham.
Iuele thouytis is abhomynacioun of the Lord; and a cleene word moost fair schal be maad stidfast of hym.
27 Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve.
He that sueth aueryce, disturblith his hous; but he that hatith yiftis schal lyue. Synnes ben purgid bi merci and feith; ech man bowith awei fro yuel bi the drede of the Lord.
28 Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.
The soule of a iust man bithenkith obedience; the mouth of wickid men is ful of yuelis.
29 Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.
The Lord is fer fro wickid men; and he schal here the preyers of iust men.
30 Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg.
The liyt of iyen makith glad the soule; good fame makith fat the boonys.
31 Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise.
The eere that herith the blamyngis of lijf, schal dwelle in the myddis of wise men.
32 Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand.
He that castith awei chastisyng, dispisith his soule; but he that assentith to blamyngis, is pesible holdere of the herte.
33 Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære.
The drede of the Lord is teching of wisdom; and mekenesse goith bifore glorie.
