< Salomos Ordsprog 14 >
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
'अक़्लमंद 'औरत अपना घर बनाती है, लेकिन बेवक़ूफ़ उसे अपने ही हाथों से बर्बाद करती है।
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
रास्तरौ ख़ुदावन्द से डरता है, लेकिन कजरौ उसकी हिक़ारत करता है।
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
बेवक़ूफ़ में से गु़रूर फूट निकलता है, लेकिन 'अक़्लमंदों के लब उनकी निगहबानी करते हैं।
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
जहाँ बैल नहीं, वहाँ चरनी साफ़ है, लेकिन ग़ल्ला की अफ़ज़ा इस बैल के ज़ोर से है।
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
ईमानदार गवाह झूट नहीं बोलता, लेकिन झूटा गवाह झूटी बातें बयान करता है।
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
ठठ्ठा बाज़ हिकमत की तलाश करता और नहीं पाता, लेकिन समझदार को 'इल्म आसानी से हासिल होता है।
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
बेवक़ूफ़ से किनारा कर, क्यूँकि तू उस में 'इल्म की बातें नहीं पाएगा।
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
होशियार की हिकमत यह है कि अपनी राह पहचाने, लेकिन बेवक़ूफ़ की बेवक़ूफ़ी धोखा है।
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
बेवक़ूफ़ गुनाह करके हँसते हैं, लेकिन रास्तकारों में रज़ामंदी है।
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
अपनी तल्ख़ी को दिल ही खू़ब जानता है, और बेगाना उसकी खु़शी में दख़्ल नहीं रखता।
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
शरीर का घर बर्बाद हो जाएगा, लेकिन रास्त आदमी का खे़मा आबाद रहेगा।
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
ऐसी राह भी है जो इंसान को सीधी मा'लूम होती है, लेकिन उसकी इन्तिहा में मौत की राहें हैं।
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
हँसने में भी दिल ग़मगीन है, और शादमानी का अंजाम ग़म है।
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
नाफ़रमान दिल अपने चाल चलन का बदला पाता है, और नेक आदमी अपने काम का।
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
नादान हर बात का यक़ीन कर लेता है, लेकिन होशियार आदमी अपने चाल चलन को देखता भालता है।
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
'अक़्लमंद डरता है और बदी से अलग रहता है, लेकिन बेवक़ूफ़ झुंझलाता है और बेख़ौफ़ रहता है।
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
जूद रंज बेवक़ूफ़ी करता है, और बुरे मन्सुबे बाँधने वाला घिनौना है।
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
नादान हिमाक़त की मीरास पाते हैं, लेकिन होशियारों के सिर लेकिन 'इल्म का ताज है।
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
शरीर नेकों के सामने झुकते हैं, और ख़बीस सादिक़ों के दरवाज़ों पर।
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
कंगाल से उसका पड़ोसी भी बेज़ार है, लेकिन मालदार के दोस्त बहुत हैं।
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
अपने पड़ोसी को हक़ीर जानने वाला गुनाह करता है, लेकिन कंगाल पर रहम करने वाला मुबारक है।
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
क्या बदी के मूजिद गुमराह नहीं होते? लेकिन शफ़क़त और सच्चाई नेकी के मूजिद के लिए हैं।
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
हर तरह की मेहनत में नफ़ा' है, लेकिन मुँह की बातों में महज़ मुहताजी है।
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
'अक़्लमंदों का ताज उनकी दौलत है, लेकिन बेवक़ूफ़ की बेवक़ूफ़ी ही बेवक़ूफ़ी है।
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
सच्चा गवाह जान बचाने वाला है, लेकिन झूठा गवाह दग़ाबाज़ी करता है।
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
ख़ुदावन्द के ख़ौफ़ में क़वी उम्मीद है, और उसके फ़र्ज़न्दों को पनाह की जगह मिलती है।
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
ख़ुदावन्द का ख़ौफ़ ज़िन्दगी का चश्मा है, जो मौत के फंदों से छुटकारे का ज़रिया' है।
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
रि'आया की कसरत में बादशाह की शान है, लेकिन लोगों की कमी में हाकिम की तबाही है।
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
जो क़हर करने में धीमा है, बड़ा 'अक़्लमन्द है लेकिन वह जो बेवक़ूफ़ है हिमाकत को बढ़ाता है।
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
मुत्मइन दिल, जिस्म की जान है, लेकिन जलन हड्डियों की बूसीदिगी है।
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
ग़रीब पर जु़ल्म करने वाला उसके ख़ालिक़ की इहानत करता है, लेकिन उसकी ता'ज़ीम करने वाला मुहताजों पर रहम करता है।
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
शरीर अपनी शरारत में पस्त किया जाता है, लेकिन सादिक़ मरने पर भी उम्मीदवार है।
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
हिकमत 'अक़्लमंद के दिल में क़ाईम रहती है, लेकिन बेवक़ूफ़ों का दिली राज़ खुल जाता है।
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
सदाक़त कौम को सरफ़राज़ी बख़्शती है, लकिन गुनाह से उम्मतों की रुस्वाई है।
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
'अक़्लमंद ख़ादिम पर बादशाह की नज़र — ए — इनायत है, लेकिन उसका क़हर उस पर है जो रुस्वाई का ज़रिया' है।