Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Toda a mulher sabia edifica a sua casa: mas a tola a derriba com as suas mãos.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
O que anda na sua sinceridade teme ao Senhor, mas o que se desvia de seus caminhos o despreza.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Na bocca do tolo está a vara da soberba, mas os labios dos sabios os conservam.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Não havendo bois, a mangedoura está limpa, mas pela força do boi ha abundancia de colheitas.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A testemunha verdadeira não mentirá, mas a testemunha falsa se desboca em mentiras.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
O escarnecedor busca sabedoria, e nenhuma acha, mas para o prudente o conhecimento é facil.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Vae-te de diante do homem insensato, porque n'elle não divisarás os labios do conhecimento.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
A sabedoria do prudente é entender o seu caminho, mas a estulticia dos tolos é engano.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Os loucos zombam do peccado, mas entre os rectos ha benevolencia.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
O coração conhece a sua propria amargura, e o estranho não se entremetterá na sua alegria.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
A casa dos impios se desfará, mas a tenda dos rectos florescerá.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Ha caminho que ao homem parece direito, mas o fim d'elle são os caminhos da morte.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Até no riso terá dôr o coração, e o fim da alegria é tristeza.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Dos seus caminhos se fartará o que declina no coração, mas o homem bom se fartará de si mesmo.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
O simples dá credito a cada palavra, mas o prudente attenta para os seus passos.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
O sabio teme, e desvia-se do mal, mas o tolo se encoleriza, e dá-se por seguro.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
O que presto se indigna, fará doidices, e o homem de más imaginações será aborrecido.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Os simplices herdarão a estulticia, mas os prudentes se coroarão de conhecimento.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Os máus se inclinaram diante dos bons, e os impios diante das portas do justo.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
O pobre é aborrecido até do companheiro, porém os amigos dos ricos são muitos.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
O que despreza ao seu companheiro pecca, mas o que se compadece dos humildes é bemaventurado.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Porventura não erram os que obram o mal? mas beneficencia e fidelidade serão para os que obram o bem.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Em todo o trabalho proveito ha, mas a palavra dos labios só encaminha á pobreza.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
A corôa dos sabios é a sua riqueza, a estulticia dos tolos é só estulticia.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A testemunha verdadeira livra as almas, mas o que se desboca em mentiras é enganador.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
No temor do Senhor ha firme confiança, e elle será um refugio para seus filhos.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
O temor do Senhor é uma fonte de vida, para se desviarem dos laços da morte.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Na multidão do povo está a magnificencia do rei, mas na falta do povo a perturbação do principe.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
O longanimo é grande em entendimento, mas o que é de espirito impaciente assignala a sua loucura.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
O coração com saude é a vida da carne, mas a inveja é a podridão dos ossos.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
O que opprime ao pobre insulta áquelle que o creou, mas o que se compadece do necessitado o honra.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Pela sua malicia será lançado fóra o impio, mas o justo até na sua morte tem confiança.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
No coração do prudente repousa a sabedoria, mas o que ha no interior dos tolos se conhece.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
A justiça exalta ao povo, mas o peccado é o opprobrio das nações.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
O Rei tem seu contentamento no servo prudente, mas sobre o que envergonha cairá o seu furor.
