Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Ko ta te wahine whakaaro nui he hanga i tona whare; ko ta te wahine wairangi, ko ona ringa hei wahi iho.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Ko te tangata e haere ana i runga i tona tika, e wehi ana i a Ihowa; ko te tangata he parori ki ona ara e whakahawea ana ki i ia.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Kei te mangai o te wairangi he patu whakapehapeha; ma nga ngutu ia o te hunga whakaaro nui ratou ka ora ai.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Ki te kahore he kau, ka ma te takotoranga kai; ma te kaha ia o te kau ka nui ai nga hua.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
E kore te kaiwhakaatu pono e teka; ka puaki ia te teka i te kaiwhakaatu teka.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
E rapu ana te tangata whakahi i te whakaaro nui, heoi kahore e kitea e ia; ki te tangata matau ia he mama noa te matauranga.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Haere atu ki te aroaro o te kuware, ina kahore e kitea e koe he ngutu matau ona.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Ko te whakaaro nui o te tangata tupato, he matau ki tona ara; ko te wairangi o nga kuware, he tinihanga.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Ko ta nga wairangi he kata ki te he: na kei te hunga tika te whakaaro pai.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
E mohio ana te ngakau ki tona ake mamae, e kore ano hoki tona koa e pikitia e te tangata ke.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Ka whakangaromia te whare o te hunga kino: ka tupu ia te teneti o te hunga tika.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
He huarahi ano tera e tika ana ki ta te tangata titiro, ko tona mutunga ia ko nga huarahi ki te mate.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Ahakoa e kata ana, e mamae ana te ngakau; a, ko te mutunga o te koa, he pouri.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Ko te tangata i te ngakau tahuri ke, ka makona i ona ara ake: a ko te tangata pai ka makona i tana ake ano.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Ko ta te kuware he whakapono ki nga kupu katoa; tena ko te tangata tupato, ka ata titiro ki tana hikoi.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
E wehi ana te tangata whakaaro nui, ka neke atu i te kino; ko te kuware ia ka whakahi, ka tohe.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Ko te tangata riri wawe ka mahi i te wairangi; ka kinongia ano hoki te tangata i nga rauhanga kino.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
He wairangi te whakarerenga iho mo nga kuware; ko te tangata tupato ia ka karaunatia ki te matauranga.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
E piko ana te hunga kino ki te aroaro o te hunga pai; a ko te hunga he ki nga kuwaha o te tangata tika.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
E kinongia ana te rawakore e tona hoa ake nei ano; he tokomaha ia nga tangata e aroha ana ki te tangata taonga.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Ko te tangata e whakahawea ana ki tona hoa, e hara ana; ko te tangata ia e atawhai ana ki nga rawakore, ka hari.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
He teka ianei e kotiti ke ana nga kaiwhakatakoto i te kino? He atawhai ia, he pono, kei nga kaihanga i te pai.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
He hua to nga mauiuitanga katoa; tena ko te korero o nga ngutu e ahu ana ki te rawakore.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Hei karauna mo nga whakaaro nui o ratou taonga; ko te wairangi ia o nga kuware, he wairangi kau.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Ka ora nga wairua i te kaiwhakaatu pono: ko te tangata korero teka ia e mea ana kia tinihanga.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
U tonu, kaha tonu te whakaaro ina wehi ki a Ihowa; ka whai rerenga atu ano hoki ana tamariki.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
He puna ora te wehi ki a Ihowa, e mahue ai nga reti o te mate.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Ma te nui o te iwi ka whai honore ai te kingi; ma te kore o te iwi ka taka ai te rangatira.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
He matauranga nui to te tangata manawanui; ko te tangata riri wawe ia, e whakaneke ake ana ia i te wairangi.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
He ora ki nga kikokiko te ngakau ora; ko te hae ia, he pirau ki nga wheua.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Ko te tangata e tukino ana i te ware, he tawai tana ki tona Kaihanga; ko te tangata ia e atawhai ana i te rawakore, e whakahonore ana i a ia.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
E uakina iho ana te tangata kino i runga i tona he; ko te tangata tika ia ka whai tumanakohanga i tona matenga.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Ka noho te whakaaro nui ki te ngakau o te tangata matau; engari ko te mea kei te wahi ki roto o nga kuware e whakaaturia ana.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Ma te tika ka kake ai te iwi; ma te hara ia ka ingoa kino ai nga iwi.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Ka manako te kingi ki te pononga mahara; a ka riri ki te tangata i takea ai te whakama.
