Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
무릇 지혜로운 여인은 그 집을 세우되 미련한 여인은 자기 손으로 그것을 허느니라
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
정직하게 행하는 자는 여호와를 경외하여도 패역하게 행하는 자는 여호와를 경멸히 여기느니라
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
미련한 자는 교만하여 입으로 매를 자청하고 지혜로운 자는 입술로 스스로 보전하느니라
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
소가 없으면 구유는 깨끗하려니와 소의 힘으로 얻는 것이 많으니라
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
신실한 증인은 거짓말을 아니하여도 거짓 증인은 거짓말을 뱉느니라
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
거만한 자는 지혜를 구하여도 얻지 못하거니와 명철한 자는 지식 얻기가 쉬우니라
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
너는 미련한 자의 앞을 떠나라 그 입술에 지식 있음을 보지 못함이니라
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
슬기로운 자의 지혜는 자기의 길을 아는 것이라도 미련한 자의 어리석음은 속이는 것이니라
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
미련한 자는 죄를 심상히 여겨도 정직한 자 중에는 은혜가 있느니라
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
마음의 고통은 자기가 알고 마음의 즐거움도 타인이 참예하지 못하느니라
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
악한 자의 집은 망하겠고 정직한 자의 장막은 흥하리라
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
어떤 길은 사람의 보기에 바르나 필경은 사망의 길이니라
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
웃을 때에도 마음에 슬픔이 있고 즐거움의 끝에도 근심이 있느니라
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
마음이 패려한 자는 자기 행위로 보응이 만족하겠고 선한 사람도 자기의 행위로 그러하리라
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
어리석은 자는 온갖 말을 믿으나 슬기로운 자는 그 행동을 삼가느니라
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
지혜로운 자는 두려워하여 악을 떠나나 어리석은 자는 방자하여 스스로 믿느니라
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
노하기를 속히 하는 자는 어리석은 일을 행하고 악한 계교를 꾀하는 자는 미움을 받느니라
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
어리석은 자는 어리석음으로 기업을 삼아도 슬기로운 자는 지식으로 면류관을 삼느니라
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
악인은 선인 앞에 엎드리고 불의자는 의인의 문에 엎드리느니라
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
가난한 자는 그 이웃에게도 미움을 받게 되나 부요한 자는 친구가 많으니라
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
그 이웃을 업신여기는 자는 죄를 범하는 자요 빈곤한 자를 불쌍히 여기는 자는 복이 있는 자니라
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
악을 도모하는 자는 그릇 가는 것이 아니냐 선을 도모하는 자에게는 인자와 진리가 있으리라
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
모든 수고에는 이익이 있어도 입술의 말은 궁핍을 이룰 뿐이니라
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
지혜로운 자의 재물은 그의 면류관이요 미련한 자의 소유는 다만 그 미련한 것이니라
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
진실한 증인은 사람의 생명을 구원하여도 거짓말을 뱉는 사람은 속이느니라
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
여호와를 경외하는 자에게는 견고한 의뢰가 있나니 그 자녀들에게 피난처가 있으리라
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
여호와를 경외하는 것은 생명의 샘이라 사망의 그물에서 벗어나게 하느니라
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
백성이 많은 것은 왕의 영광이요 백성이 적은 것은 주권자의 패망이니라
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
노하기를 더디 하는 자는 크게 명철하여도 마음이 조급한 자는 어리석음을 나타내느니라
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
마음의 화평은 육신의 생명이나 시기는 뼈의 썩음이니라
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
가난한 사람을 학대하는 자는 그를 지으신 이를 멸시하는 자요 궁핍한 사람을 불쌍히 여기는 자는 주를 존경하는 자니라
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
악인은 그 환난에 엎드러져도 의인은 그 죽음에도 소망이 있느니라
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
지혜는 명철한 자의 마음에 머물거니와 미련한 자의 속에 있는 것은 나타나느니라
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
의는 나라로 영화롭게 하고 죄는 백성을 욕되게 하느니라
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
슬기롭게 행하는 신하는 왕의 은총을 입고 욕을 끼치는 신하는 그의 진노를 당하느니라
