< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Az asszonyok legbölcsebbike fölépítette házát, de az oktalanság önkezeivel lerontja.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Egyenességében jár, a ki az Örökkévalót féli, de álnok az útjain, a ki őt megveti.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Az oktalannak szájában a gőgnek vesszeje van, de a bölcsek ajkai megőrzik őket,
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Ökrök híján tiszta a jászol, de termések bősége a marha erejében van.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Hűséges tanú nem hazudik, de hazugságokat terjeszt hazug tanú.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Keresett a csúfoló bölcsességet, de nincs, az értelmesnek azonban könnyű a tudás.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Menj el a balga ember közeléből, és nem ismerted meg tudásnak ajkait,
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Az okosnak bölcsessége: érteni az útját, de a balgák oktatalansága csalárdság.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Az oktalanok közt tolmács a bűn és az egyenesek közt a jóakarat.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
A szív ismeri önmagának keservét, és örömébe nem vegyül idegen.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
A gonoszok háza megsemmisül, de az egyenesek sátra virul.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Van út, mely egyenes az ember előtt, de a vége – halálnak útjai.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Nevetés közt is fájhat a szív, és az örömnek vége bánat.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Saját útjaiból lakik jól a tévedt szívű, az övéiből a jó ember.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Az együgyű minden szónak hisz, de az okos ügyel lépésére.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A bölcs fél és kerüli a rosszat, de a balga fölháborodik és elbizakodik.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
A hirtelen haragú oktalanságot követ el, és a fondorlatok embere meggyűlöltetik.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Birtokul nyertek az együgyűek oktalanságot, de az okosok körülfogják a tudást.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Legörnyedtek a rosszak a jók előtt és a gonoszok az igaznak kapuinál.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Társánál is gyűlöletessé válik a szegény, de a gazdagnak barátai sokan vannak.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
A ki gúnyolódik felebarátján, vétkezik, de a ki könyörül a szegényeken, boldog az.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Nemde eltévelyegnek a rosszat koholók, de szeretetet és hűséget találnak a jót koholók.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Minden fáradalomból nyereség származik, de az ajkak beszédje csak hiányra visz.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
A bölcsek koronája a gazdagságuk, a balgák oktalansága oktalanság.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Lelkeket ment meg az igaz tanú, de hazugságokat terjeszt a csalárd.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Az istenfélelemben erős bizalom van, fiainak is menedékük lesz.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Az istenfélelem életforrás, hogy távozzunk a halál tőreitől.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Abban, hogy sok a nép, van a király dísze, és a nemzet fogytában a fejedelem rettegése.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
A késedelmes haragú nagy értelmességű, de a hirtelen indulatú oktalanságot visz el.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A testnek élete a szelíd szív, de a csontok rothadása a vakbuzgalom.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
A ki nyomorgatja a szegényt, az káromolta alkotóját, de tiszteli őt, a ki könyörül a szűkölködőn.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Szerencsétlenségében eltaszíttatik a gonosz, de halálakor is bízik az igaz.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Az értelmesnek szívében bölcsesség nyugszik, de a balgák közepében kitudódik.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Igazság felemeli a nemzetet, de a népek gyalázata a vétek.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
A király jóakarata az eszes szolgáé, de haragja lesz a szégyenletesé.

< Salomos Ordsprog 14 >