Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Mace mai hikima kan gina gidanta, amma da hannunta wawiya takan rushe shi ƙasa.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Wanda tafiyarsa ta aikata gaskiya ce kan ji tsoron Ubangiji, amma wanda hanyoyinsa ba a kan gaskiya ba ne yakan rena shi.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Maganar wawa kan kawo sanda a bayansa, amma leɓunan masu hikima kan tsare su.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Inda ba shanu, wurin sa wa dabbobi abinci zai kasance ba kome, amma daga ƙarfin saniya ce yalwar girbi kan fito.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Mashaidi na gaskiya ba ya ruɗu, amma mashaidin ƙarya kan baza ƙarairayi.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Mai ba’a kan nemi hikima amma ba ya samun kome, amma sani kan zo a sawwaƙe ga mai basira.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Ka guji wawa, gama ba za ka sami sani a leɓunansa ba.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Hikima masu la’akari shi ne su yi tunani a kan hanyoyinsu, amma wautar wawaye ruɗu ne.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Wawaye kan yi ba’a a gyaran zunubi, amma fatan alheri yana samuwa a cikin masu aikata gaskiya.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Kowace zuciya ta san ɓacin ranta, kuma babu wani dabam da zai yi rabon jin daɗinsa.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Za a rushe gidan mugu, amma tentin mai aikata gaskiya zai haɓaka.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Akwai hanyar da ta yi kamar tana daidai ga mutum, amma a ƙarshe takan kai ga mutuwa.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Ko cikin dariya zuciya takan yi ciwo, kuma farin ciki kan iya ƙarasa a baƙin ciki.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Marasa bangaskiya za su sami sakamako cikakke saboda hanyoyinsu, kuma mutumin kirki zai sami lada saboda nasa.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Marar azanci kan gaskata kome, amma mai la’akari kan yi tunani game da matakinsa.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Mai hikima kan ji tsoron Ubangiji ya kuma guji mugunta, amma wawa yana da girman kai yakan yi kome da garaje.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Mutum mai saurin fushi yakan yi ayyukan wauta, akan kuma ƙi mai son nuna wayo.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Marar azanci kan gāji wauta, amma mai la’akari kan sami rawanin sani.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Masu mugunta za su rusuna a gaban masu kirki, mugaye kuma za su yi haka a ƙofofin adalai.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Maƙwabta sukan gudu daga matalauta, amma masu arziki suna da abokai da yawa.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Duk wanda ya rena maƙwabci ya yi zunubi, amma mai albarka ne wanda yake alheri ga mabukata.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Ba waɗanda suke ƙulla mugunta sukan kauce ba? Amma waɗanda suke ƙulla abin da yake mai kyau sukan sami ƙauna da aminci.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Duk aiki tuƙuru yakan kawo riba, amma zama kana surutu kan kai ga talauci kawai.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Dukiyar masu hikima ita ce rawaninsu, amma wautar wawaye kan haifar da wauta ne kawai.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Mashaidin gaskiya kan ceci rayuka, amma mashaidin ƙarya mai ruɗu ne.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Duk mai tsoron Ubangiji yana da zaunannen mafaka, kuma ga’ya’yansa zai zama mafaka.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Tsoron Ubangiji shi ne maɓulɓular rai yakan juye mutum daga tarkon mutuwa.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Yawan mutane shi ne ɗaukakar sarki, amma in ba tare da mabiya ba sarki ba kome ba ne.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Mutum mai haƙuri yana da fahimi mai yawa, amma mai saurin fushi yakan nuna wautarsa a fili.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Zuciya mai salama kan ba jiki rai, amma kishi kan sa ƙasusuwa su yi ciwo.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Duk wanda ya zalunci matalauci ya zagi Mahaliccinsu ke nan, amma duk wanda ya yi alheri ga mabukata yana girmama Allah ne.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Sa’ad bala’i ya auku, mugaye kan fāɗi, amma ko a mutuwa masu adalci suna da mafaka.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Hikima tana a zuciyar mai azanci, kuma ko a cikin wawaye takan sa a santa.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Adalci yakan ɗaukaka al’umma, amma zunubi kan kawo kunya ga kowane mutane.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Sarki yakan yi murna a kan bawa mai hikima, amma bawa marar kunya kan jawo fushinsa.
