Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Fanm saj la bati kay li, men fanm ensanse a demoli li ak pwòp men li.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Sila ki mache nan ladwati a gen lakrent SENYÈ a; men sila ki fè chemen kwochi a meprize li.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Nan bouch a moun sòt la, se yon baton pou do li; men lèv a saj yo va pwoteje yo.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Kote nanpwen bèf, manjwa a pwòp; men se fòs a bèf la ki fè richès.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Yon temwen fidèl p ap bay manti; men yon fo temwen pale manti.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Yon mokè chache sajès, e li pa jwenn anyen; men konesans fasil pou sila ki gen bon konprann nan.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Kite prezans a yon moun ensanse, sinon ou p ap rekonèt pawòl a saj yo.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Sajès a moun rezonab la se pou l konprann chemen li; men betiz a moun ensanse a se desepsyon.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Moun ensanse kontwole peche kon jwèt; men pami moun dwat yo, gen bòn volonte.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Kè a konnen pwòp amètim ak bonè li; men ak lòt, sa p ap pataje.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Lakay mechan yo va detwi; men tant a moun dwat la va fleri.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Gen yon chemen ki sanble bon pou lòm; men fen li se chemen lanmò an.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Menm lè bouch ri, kè a ka gen doulè, e lajwa kon fini nan tristès.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Kè a ki pa fidèl va jwen rekonpans pou pwòp chemen li; men yon bon moun va rekonpanse pou sa li fè a.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Moun san konprann kwè nan tout bagay; men yon nonm k ap refleshi veye pa li yo.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Yon nonm saj fè atansyon pou l vire kite mal; men yon moun fou plen ògèy; li pa pè anyen.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Yon nonm kolerik aji nan foli, e yon nonm kokèn va rayi pa lòt yo.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Moun san konprann yo gen foli kon eritaj; men moun rezonab lan kouwone ak konesans.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Mal la va bese devan sa ki bon an; e mechan an devan pòtay a moun dwat la.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Malere a vin rayi menm pa vwazen li; men moun gwo kòb gen anpil zanmi.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Sila ki meprize vwazen li fè peche; men sila ki fè gras a malere a, beni.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Èske sila ki fòmante mechanste a, pa egare? Men ladousè avèk verite se pou sa yo ki fè sa ki bon.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Nan tout travay gen pwofi; men pale anpil mennen nan povrete.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Kouwòn saj yo se richès yo; men betiz moun ensanse se foli yo.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Yon vrè temwen sove lavi a moun; men sila ki pale manti pase moun nan betiz.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Nan lakrent SENYÈ a, gen gwo konfyans; e pitit li yo va jwenn sekou.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Lakrent SENYÈ a se yon fontèn dlo lavi, pou moun ka evite pèlen lanmò yo.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Nan fòs kantite a pèp yo se glwa a yon wa, men afè prens ki manke moun gate nèt.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Sila ki lan nan kòlè a, gen gwo konprann; men sila ki fè fache vit, leve foli byen wo.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Yon kè trankil se lavi pou kò a; men pasyon fè tout zo yo pouri.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Sila ki oprime malere a ap vekse Kreyatè li; men sila ki gen bonte anvè pòv la, onore L.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Mechan an jete anba pa malfezans li; men moun ladwati a gen sekou lè l mouri.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Sajès se nan kè a sila ki gen bon konprann nan; menm moun ensanse yo, nan kè, yo konnen.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Ladwati leve yon nasyon; men peche se yon gwo wont pou yon pèp.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Favè a wa a se anvè sèvitè ki aji ak sajès; men kòlè li se anvè sila ki fè gwo wont.
