< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Toute femme sage bâtit sa maison; mais la folle la ruine de ses mains.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Celui qui marche en sa droiture, révère l'Eternel; mais celui qui va de travers en ses voies, le méprise.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
La verge d'orgueil est dans la bouche du fou; mais les lèvres des sages les garderont.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Où il n'y a point de bœuf, la grange est vide; et l'abondance du revenu provient de la force du bœuf.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Le témoin véritable ne mentira [jamais]; mais le faux témoin avance volontiers des mensonges.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Le moqueur cherche la sagesse, et ne la trouve point; mais la science est aisée à trouver à l'homme intelligent.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Eloigne-toi de l'homme insensé, puisque tu ne lui as point connu de lèvres de science.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
La sagesse de l'homme bien avisé est d'entendre sa voie; mais la folie des fous n'est que tromperie.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Les fous pallient le délit; mais il n'y a que plaisir entre les hommes droits.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Le cœur d'un chacun connaît l'amertume de son âme; et un autre n'est point mêlé dans sa joie.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
La maison des méchants sera abolie; mais le tabernacle des hommes droits fleurira.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Il y a telle voie qui semble droite à l'homme, mais dont l'issue sont les voies de la mort.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Même en riant le cœur sera triste, et la joie finit par l'ennui.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Celui qui a un cœur hypocrite, sera rassasié de ses voies; mais l'homme de bien [le sera] de ce qui est en lui.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Le simple croit à toute parole; mais l'homme bien avisé considère ses pas.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Le sage craint, et se retire du mal; mais le fou se met en colère, et se tient assuré.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
L'homme colère fait des folies; et l'homme rusé est haï.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Les niais hériteront la folie; mais les bien-avisés seront couronnés de science.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Les malins seront humiliés devant les bons, et les méchants, devant les portes du juste.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Le pauvre est haï, même de son ami; mais les amis du riche sont en grand nombre.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Celui qui méprise son prochain s'égare; mais celui qui a pitié des débonnaires, est bienheureux.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Ceux qui machinent du mal ne se fourvoient-ils pas? Mais la bonté et la vérité seront pour ceux qui procurent le bien.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
En tout travail il y a quelque profit, mais le babil des lèvres ne tourne qu'à disette.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Les richesses des sages leur sont [comme] une couronne; mais la folie des fous n'est que folie.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Le témoin véritable délivre les âmes; mais celui qui prononce des mensonges, n'est que tromperie.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
En la crainte de l'Eternel il y a une ferme assurance, et une retraite pour ses enfants.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
La crainte de l'Eternel est une source de vie pour se détourner des filets de la mort.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
La puissance d'un Roi consiste dans la multitude du peuple; mais quand le peuple diminue, c'est l'abaissement du Prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Celui qui est lent à la colère, est de grande intelligence; mais celui qui est prompt à se courroucer, excite la folie.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Le cœur doux est la vie de la chair; mais l'envie est la vermoulure des os.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Celui qui fait tort au pauvre, déshonore celui qui l'a fait; mais celui-là l'honore, qui a pitié du nécessiteux.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Le méchant sera poussé au loin par sa malice; mais le juste trouve retraite [même] en sa mort.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
La sagesse repose au cœur de l'homme intelligent; et elle est même reconnue au milieu des fous.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
La justice élève une nation; mais le péché est l'opprobre des peuples.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Le Roi prend plaisir au serviteur prudent; mais son indignation sera contre celui qui lui fait déshonneur.

< Salomos Ordsprog 14 >