< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Wise [women] of women she builds house her and a foolish woman with hands her she tears down it.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
[one who] walks In uprightness his [is one] fearing Yahweh and [the] [one who] is crooked of ways his [is] despising him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
[is] in [the] mouth of A fool a shoot of pride and [the] lips of wise [people] it preserves them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
When there not [are] cattle [the] feeding trough [is] clean and abundance of produce [is] by [the] strength of an ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A witness of faithfulness not he tells lies and he may breathe out lies a witness of falsehood.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
He seeks a mocker wisdom and there [is] not and knowledge to a discerning [person] it is trifling.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go from before to a person a fool and not you have known lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
[the] wisdom of A sensible [person] [is] to understand own way his and [the] foolishness of fools [is] deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Fools he mocks guilt and [is] between upright [people] favor.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
A heart [is] knowing [the] bitterness of own self its and in joy its not he shares a stranger.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
[the] house of Wicked [people] it will be destroyed and [the] tent of upright [people] it will flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There [is] a way right before a person and end its [is the] ways of death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Also in laughter it is in pain a heart and end its joy [may be] grief.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
From ways his he will be satisfied [one] backslidden of heart and from with himself a person good.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
A naive person he believes every thing and a sensible [person] he considers step his.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise [person] [is] fearing and [is] turning aside from evil and a fool [is] arrogant and [is] confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
[a person] short of Anger he does foolishness and a person of evil devices he is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
They inherit naive people foolishness and sensible [people] they surround knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
They bow evil [people] before good [people] and wicked [people] at [the] gates of [the] righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Also by neighbor his he is hated a poor [person] and [those who] love [the] rich [are] many.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
[one who] despises Neighbor his [is] sinning and [one who] shows favor to (humble [people] *Q(K)*) how blessed [is] he.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
¿ Not do they go astray devisers of evil and loyalty and faithfulness devisers of good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all hard labor it is profit and word of lips only to poverty.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
[is the] crown of Wise [people] wealth their [the] folly of fools [is] folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
[is] delivering Lives a witness of reliability so he may breathe out lies deceit.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
[is] in [the] fear of Yahweh confidence of strength and to children his it will belong a refuge.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
[the] fear of Yahweh [is] a fountain of life to turn aside from [the] snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
[is] in [the] multitude of A people [the] glory of a king and in not a people [the] ruin of a ruler.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
A [person] long of anger great of understanding and [a person] short of spirit [is] exalting foolishness.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
[is] [the] life of Bodies a heart of healing and [is] rottenness of bones jealousy.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
[one who] oppresses [the] poor He reproaches maker his and [is] honoring him [one who] shows favor to [the] needy.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
By wickedness his he is pushed down a wicked [person] and [is] seeking refuge in death his a righteous [person].
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
In [the] heart of a discerning [person] it rests wisdom and in [the] inward part[s] of fools it is made known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness it exalts a nation and [is] a shame to a people sin.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
[the] favor of A king [belongs] to a servant [who] acts prudently and fury his it belongs [one who] acts shamefully.

< Salomos Ordsprog 14 >