Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Every wise woman has built her house, And the foolish breaks it down with her hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Whoever is walking in his uprightness is fearing YHWH, And the perverted is despising Him [in] his ways.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
A rod of pride [is] in the mouth of a fool, And the lips of the wise preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Without oxen a stall [is] clean, And great [is] the increase by the power of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness does not lie, And a false witness breathes out lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scorner has sought wisdom, and it is not, And knowledge [is] easy to the intelligent.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go from before a foolish man, Or you have not known the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent [is] to understand his way, And the folly of fools [is] deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Fools mock at a guilt-offering, And among the upright—a pleasing thing.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knows its own bitterness, And a stranger does not interfere with its joy.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked is destroyed, And the tent of the upright flourishes.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way—right before a man, And its latter end [are] ways of death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter is the heart pained, And the latter end of joy [is] affliction.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The backslider in heart is filled from his ways, And a good man—from his fruits.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple gives credence to everything, And the prudent attends to his step.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
The wise is fearing and turning from evil, And a fool is transgressing and is confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Whoever is short of temper does folly, And a man of wicked schemes is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple have inherited folly, And the prudent are crowned [with] knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil have bowed down before the good, And the wicked at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
The poor is hated even of his neighbor, And those loving the rich [are] many.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Whoever is despising his neighbor sins, Whoever is favoring the humble, O his blessedness.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Do they who are devising evil not err? And kindness and truth [are] to those devising good,
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all labor there is advantage, And a thing of the lips [is] only to want.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their wealth, The folly of fools [is] folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A true witness is delivering souls, And a deceitful one breathes out lies.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Strong confidence [is] in the fear of YHWH, And there is a refuge to His sons.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of YHWH [is] a fountain of life, To turn aside from snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
The honor of a king [is] in the multitude of a people, And the ruin of a prince in lack of people.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Whoever is slow to anger [is] of great understanding, And whoever is short in temper is exalting folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A healed heart [is] life to the flesh, And rottenness to the bones [is] envy.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
An oppressor of the poor reproaches his Maker, And whoever is honoring Him Is favoring the needy.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The wicked is driven away in his wickedness, And the righteous [is] trustful in his death.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Wisdom rests in the heart of the intelligent. And it is known in the midst of fools.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalts a nation, And the righteousness of peoples [is] a sin-offering.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The favor of a king [is] to a wise servant, And one causing shame is an object of his wrath!
