Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
The wise among women buildeth her house; but the foolish pulleth it down with her own hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
In his uprightness walketh he that feareth the Lord; but perverse in his ways is he that despiseth him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the mouth of the foolish is a stick [for his] pride; but the lips of the wise will preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen are, is the crib clean; but the abundance of harvests is [only] through the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness will not lie; but a false witness constantly uttereth lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scorner seeketh wisdom, and there is none; but knowledge is easy to the man of understanding.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go far away from a foolish man, else thou wilt [never] know the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent is to understand his way; but the folly of fools is deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
The fool maketh a mockery of guilt; but among the upright there is good will.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knoweth its own bitterness; and with its joy can no stranger intermeddle.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked will be destroyed: but the tent of the upright will flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is many a way which seemeth even before a man; but its end are ways unto death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter the heart feeleth pain; and at its end joy is sorrow.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The backslider in heart will have enough of his own ways; and from him [departeth] the good men.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple believeth every word; but the prudent man understandeth his steps.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise man is fearful, and departeth from evil; but the fool exciteth himself, and is confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
He that is soon angry committeth folly; and a man of wicked devices is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple inherit folly; but the prudent crown themselves with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The bad sink down before the good; and the wicked are at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Even to his own neighbor is the poor man hateful; but the friends of the rich are many.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that despiseth his neighbor is a sinner; but he that is gracious to the poor—happiness attend him!
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Behold, those who contrive evil are in error; but kindness and truth attend on those who contrive what is good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all painful labor there is profit; but mere words of the lips [lead] only to want.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their riches; but the folly of fools is [only] folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A deliverer of souls is the true witness; but a witness of deceit uttereth lies.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of the Lord is the strong confidence [of man], and unto his children will it be a place of shelter.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of the Lord is the source of life, [teaching] to avoid the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of people is the king's glory; but in the want of a population is the downfall of the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
He that is slow to anger is of great understanding; but he that is hasty of spirit holdeth up [to view] his folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A sound heart is the life of the body; but jealousy is the rottenness of the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He that oppresseth the poor blasphemeth his Maker; but he that is gracious to the needy honoreth him.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Through his own evil is the wicked thrust down; but even in his death doth the righteous have confidence.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
In the heart of the man of understanding resteth wisdom: but [the little which is] in the bosom of fools is made known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalteth a people; but the disgrace of nations is sin.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The king's favor is bestowed on an intelligent servant; but his wrath is against him that deserveth shame.
