Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Every wise woman builds her house: but the foolish plucks it down with her hands.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
He that walks in his uprightness fears the LORD: but he that is perverse in his ways despises him.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
In the mouth of the foolish is a rod of pride: but the lips of the wise shall preserve them.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Where no oxen are, the crib is clean: but much increase is by the strength of the ox.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
A faithful witness will not lie: but a false witness will utter lies.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
A scorner seeks wisdom, and finds it not: but knowledge is easy to him that understands.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Go from the presence of a foolish man, when you perceive not in him the lips of knowledge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
The wisdom of the prudent is to understand his way: but the folly of fools is deceit.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Fools make a mock at sin: but among the righteous there is favor.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
The heart knows his own bitterness; and a stranger does not intermeddle with his joy.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
The house of the wicked shall be overthrown: but the tabernacle of the upright shall flourish.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
There is a way which seems right to a man, but the end thereof are the ways of death.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Even in laughter the heart is sorrowful; and the end of that mirth is heaviness.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
The backslider in heart shall be filled with his own ways: and a good man shall be satisfied from himself.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
The simple believes every word: but the prudent man looks well to his going.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
A wise man fears, and departs from evil: but the fool rages, and is confident.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
He that is soon angry deals foolishly: and a man of wicked devices is hated.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
The simple inherit folly: but the prudent are crowned with knowledge.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
The evil bow before the good; and the wicked at the gates of the righteous.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
The poor is hated even of his own neighbor: but the rich has many friends.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
He that despises his neighbor sins: but he that has mercy on the poor, happy is he.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Do they not err that devise evil? but mercy and truth shall be to them that devise good.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
In all labor there is profit: but the talk of the lips tends only to penury.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
The crown of the wise is their riches: but the foolishness of fools is folly.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
A true witness delivers souls: but a deceitful witness speaks lies.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
In the fear of the LORD is strong confidence: and his children shall have a place of refuge.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
The fear of the LORD is a fountain of life, to depart from the snares of death.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
In the multitude of people is the king’s honor: but in the want of people is the destruction of the prince.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
He that is slow to wrath is of great understanding: but he that is hasty of spirit exalts folly.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
A sound heart is the life of the flesh: but envy the rottenness of the bones.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
He that oppresses the poor reproaches his Maker: but he that honors him has mercy on the poor.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
The wicked is driven away in his wickedness: but the righteous has hope in his death.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Wisdom rests in the heart of him that has understanding: but that which is in the middle of fools is made known.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Righteousness exalts a nation: but sin is a reproach to any people.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
The king’s favor is toward a wise servant: but his wrath is against him that causes shame.
