Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Dhako mariek gero ode, to dhako mofuwo muko ode gi lwete owuon.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Ngʼat ma wuodhe oriere oluoro Jehova Nyasaye, to ngʼat ma yorene achach ochaye.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Wuoyo mar ngʼama ofuwo kelone mana goch e ngʼeye, to dho jomariek bedonegi ragengʼ.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Kama onge rwedhi, dipo bedo nono, to kama rwath nitiere keyo mangʼeny bedoe.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Janeno ma ja-adiera ok riambi, to janeno ma hango wach wacho mana miriambo.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Ngʼat ma jasunga nyalo dwaro rieko to ok oyud gimoro, ngʼeyo tiend wach to biro mayot ne ngʼat ma ongʼeyo pogo tiend weche.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Bed mabor gi ngʼat mofuwo nimar ok iniyud ngʼeyo tiend wach e dhoge.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Rieko mar jorieko en bedo gi paro ne yoregi, to fup joma ofuwo en wuondruok.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Joma ofuwo jaro kowachnegi mondo giwe richo, to ngʼwono iyudo kuom joma kare.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Chuny ka chuny ongʼeyo litne owuon, to onge ngʼato machielo manyalo bedo e mor ma en-go.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Od ngʼat marach ibiro ketho to kar dak mar ngʼat makare biro dhiyo nyime.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Nitie yo manenore ne dhano ni nikare, to gikone otero mana ngʼato e tho.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Kata e kinde mar nyiero, chuny nyalo bedo gi lit, to mor nyalo gik e kuyo.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Joma onge yie ibiro mi pok moromo gi timbegi, to ngʼat maber bende pok moromo kode.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Ngʼat mangʼeyone tin thoro yie gimoro amora, to ngʼat mariek paro gik motimo.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Ngʼat mariek oluoro Jehova Nyasaye kendo okwedo richo, to ngʼama ofuwo wiye tek kendo omuomore.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Ngʼat ma iye wangʼ piyo timo gik mofuwo, to ngʼat ma ja-miganga ji mon-go.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Joma ngʼeyogi tin nwangʼo fuwo, to jomariek irwako nigi ogut ngʼeyo.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Joricho kulore e nyim joma beyo, to jo-ajendeke e dhorangeye mag joma kare.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Jochan ok dwar kata gi jobutgi, to jo-mwandu nigi osiepe mangʼeny.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Ngʼatno machayo jabute timo richo, to ogwedhi ngʼatno mangʼwon gi jogo mochando.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Donge jogo machano marach lal nono? To jogo machano gima ber yudo hera kendo imiyogi luor.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Tich matek duto kelo ohala, to wuoyo awuoya maonge tim kelo dhier.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Mwandu jomariek e osimbo margi, to fup joma ofuwo nyago mana fuwo.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Janeno ma ja-adiera reso ji e tho, to janeno ma hango wach en jawuond.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Ngʼat moluoro Jehova Nyasaye nigi ohinga motegno, kendo nyithinde noyud kar pondo.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Luoro Jehova Nyasaye en soko mar ngima, ma reso ngʼato e obadho mag tho.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Ruoth ma joge ngʼeny ema yudo duongʼ, to ruoth maonge jogo morito to podho.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Ngʼat ma terore mos nigi winjo, to ngʼatno ma iye wangʼ piyo nyiso fupe.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Chuny man-gi kwe kelo ngima ni ringruok, to nyiego towo choke.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Ngʼat masando jochan nyiso achaya ne Jal mane ochweyogi, to ngʼato angʼata mangʼwon ni jogo mochando miyo Nyasaye luor.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Ka masira obiro, joricho itieko, to kata e tho ngʼat makare nigi kar pondo.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Rieko odak e chuny ngʼat ma weche donjone, to kata mana e dier joma ofuwo omiyo ingʼeye.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Tim makare tingʼo oganda malo, to richo en wichkuot ne ji.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Ruoth mor gi jatich mariek, to jatich makwodo wich yudo mirimbe.
